Redaktør i Telemarksavisa bidrar gjerne med tips til hvor det er billig å kjøpe bolig.

Amedia er på boligtoppen

Til slags: Kragerø huser noen av landets største hyttefelt. Telemarksavisa opplyser gjerne om hvilke av boligene du kan få billig.

Norske aviser gjør butikk av boligsaker. Det kommer fram i en gjennomgang av medieomtalen av boligsalg, gjort av Retriever på vegne av Klassekampen.

Åtte av avisene på topp ti-lista eies av Amedia. Telemarksavisa har dekket boligsalg flest ganger det siste halvåret. Deretter følger Avisa Oslo, Tønsbergs Blad, Nettavisen og Akershus Amtstidende. Varden og Fædrelandsvennen, eid av henholdsvis Polaris og Schibsted, er de eneste avisene på lista som ikke tilhører Amedia.

Til sammen er det skrevet omtrent 3000 saker om boliger til salgs i norske medier så langt i år.

Brorparten av sakene skrives på for tynt grunnlag, mener Roger Aarli-Grøndalen, redaktør i Journalisten.

«Denne typen saker leses fryktelig godt. Men stirrer man seg blind på tall og prestasjonsverktøy, overser man kanskje viktig kildearbeid», sa han i lørdagens Klassekampen.

Sakene baserer seg for ofte på folk som har økonomiske interesser av å få boligene solgt, mener Aarli-Grøndalen, som tror det er eiendomsmeklerne som tjener best på artiklene.

Lokalaviser på topp

Det avviser Jostein Larsen Østring, nyhetsdirektør i Amedia.

– Vurderingene om artiklene ligger for tett opp mot reklame, er det redaktørene som tar. Som en generell regel, blir alle saker bedre av å kontekstualiseres. Men akkurat hvordan man gjør det, får være opp til den enkelte avisa, sier Østring.

– Men boligsakene blir mye lest?

– Når du ser på de ulike kategoriene, kommer boligjournalistikk ofte ut som en av de mest leste stoffkategoriene i snitt. Men det er ganske stor variasjon i hvordan det slår an i våre ulike aviser, sier Østring.

I 2021 skrev Klassekampen at Amedia har styrket satsingen på boligjournalistikk. Østring viser til egne tall fra Amedia, hvor det kommer fram at boligjournalistikk utgjorde 6 prosent av all journalistikk i mediehusets 24 største lokalaviser siste halvår i fjor. Avisa med mest boligstoff har 12 prosent, og avisa med minst har 3 prosent.

– Totalt skrives det vesentlig mer om samferdsel og sport, blant annet, sier Østring.

– Betyr noe for leserne

Hos listetopp Telemarksavisa er ikke klikkfaktor hovedårsaken til at avisa skriver boligsaker, sier redaktør Ove Mellingen.

– Det er ikke sånn at en konsulent i Oslo sitter og bestemmer hva som er best for Telemarksavisa. Grunnen til at vi skriver om dette, er at vi mener det betyr noe for leserne våre.

Boligjournalistikken svinger i takt med konjunkturen i et område, sier Mellingen, som tror at dersom man sammenliknet tallene med det som var for ti år siden, ville man blitt overrasket.

– Jeg er absolutt ikke flau over at vi har stoff som dette, det er journalistikk som er både viktig og betydningsfull. Telemark har ligget etter på prisutviklingen, så vi synes det er hyggelig om sakene våre kan lede til mer informasjon om hvor i området man kan kjøpe billig, sier Mellingen.

Også i Tønsbergs Blad melder redaktør Sigmund Kydland om leserinteresse for boligstoff. Inntil årsskiftet hadde avisa et eget boligmagasin på papir, forteller han.

– Vi holder til i et attraktivt område, med mange ferieparadiser og høye priser. Dessuten er det lokalvalg i år, og spørsmålet om boplikt er en av de viktigste sakene, sier Kydland.

– Tenker dere over at sakene kan være med på å presse opp boligprisene?

– Det tror jeg markedet klarer helt greit uten vår hjelp, sier Kydland.

Kult å tenke annerledes

I Romerikes Blad, som også havner høyt på lista, ønsker redaktør Rune Bernhus seg mer boligstoff.

– Det er bare noen uker siden vi snakket om at vi burde skrive flere boligsaker, sier han.

Ikke om enkeltsalg, påpeker Bernhus, men ved å sette transaksjonssakene i kontekst av makroøkonomi, inflasjon og innbyggernes personlige økonomi.

– Har dere, som lokalavis, et mål om å stimulere til mer interesse i det lokale eiendomsmarkedet?

– Vi er en av landets raskest voksende områder, og da har vi et ansvar om å forklare hvorfor markedet utvikler seg slik det gjør. Vi prøver å finne en relevans for folk flest utover en respons som «oi, kult hus», sier Bernhus.

– Fortjener mer dekning

Nyhetsdirektør Østring i Amedia bifaller.

– At journalistikk om bolig leses godt, er ikke så rart, all den tid stort sett alle bor et sted og bolig er den største og viktigste investeringen folk gjør, sier han.

Østring ønsker flere boligsaker velkommen.

– Om noe er dette et stoffområde som hadde fortjent enda breiere dekning, med mer undersøkende journalistikk om alt fra salgsprosessene og utbyggingsprosjekter til forholdene i leiemarkedet, sier han.

6000 saker skrevet av robot

Bergens Tidende (BT) er ikke blant avisene som produserer mest stoff om boliger som er lagt ut for salg. Til gjengjeld har BT publisert hele 6050 artikler om solgte eiendommer siden nyttår, ifølge tall fra Retriever.

Avisa har nemlig en egen boligrobot som publiserer enkle saker, som regel vinklet på salgspris: «Denne boligen gikk for nesten sju millioner» og «De nye eierne måtte bla opp 2.800.000 kroner for denne boligen».

– Boligroboten kan aldri brukes salgsfremmende. Årsaken er at roboten bare er tilbakeskuende og omtaler salg som er for lengst er gjennomført og tinglyst, forklarer nyhetsredaktør i BT Trond Olav Skrunes.

– I gamle aviser fylte eiendomshandler flere sider hver dag. Vi har laget en automatisert tjeneste.

– Forbrukerjournalistikk

Skrunes kaller det en form for forbrukerjournalistikk: Skal du på visning i et område, kan det være nyttig å vite hva nabohuset gikk for. Blant annet Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad har eiendomsroboter basert på BTs robot, som har produsert henholdsvis 1402 og 3143 artikler i samme periode.

BT er helt på topp?

– Definitivt. Det er forskjell på Kristiansand og Bergen. Hadde Avisa Oslo eller Aftenposten hatt boligrobot, hadde de åpenbart hatt flere saker enn oss, uten at det sier noe om prioriteringer, sier Skrunes.

BT havner derimot langt ned på lista over antall saker om boliger som ligger ute for salg.

– Hva synes du om den formen for journalistikk?

– Jeg mener det er relevant å se hvordan utviklingen av de dyreste boligene er – alle vi som ikke kan flytte til Sveits, har store deler av formuen vår i bolig. Men den salgsfremmende journalistikken, som «Nå legges denne ut for salg», har begrenset interesse.

– Ikke prioritert

– Er det problematisk at en del aviser publiserer sånne saker?

– Det får de svare for. Vi omtaler dyre boliger innimellom, som når Kygo kjøper Bergens dyreste bolig. Men selv om meklerne sikkert er veldig glade i sånn journalistikk, er det ikke vesentlig, sier Skrunes.