Jeg husker ikke nøyaktig, men jeg tror det var min kusine Ingrid på Hamar, et halvt år eldre enn meg selv, som først introduserte meg for Fattern da vi var rundt tolv år gamle. På det tidspunktet hørte jeg bare på Iron Maiden, Green Day og Audioslave, så overgangen fra nokså hard rock til dette nye var voldsom: Jeg hadde aldri hørt noe lignende.
Tulleartisten Fattern har lagd sanger om bæsj, tull og tøys i 20 år. Hvordan kan så dårlig musikk likevel være så bra?