Dagboka

Brann

Anne Kari Hinna

Lite regn gjennom juni har gjort det tørt mange stadar i landet, og fleire plassar har skogbrannfara vore stor, med ekstraordinære forbod mot eld. Fleire stadar har flammene tatt over, som i Samnanger og Vaksdal utanfor Bergen. Naturkreftene er sterke når dei får herja. I Vaksdal kan det ha vore lynet som slo ned i eit tørt tre som starta brannen. Det var ulent og eit vrient terreng for brannmannskapa å ta seg fram i, men dei klarte å stoppa flammane.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Glød

Norsk hygge og dempet belysning er en luksus vi kan unne oss fordi vi har råd til det. Vi skal ikke arbeide til enhver tid, og kan skille arbeid og fritid. Dermed trenger vi ikke hvitt hardt arbeidslys i alle rom. I takt med velstandsøkningen har den norske folkesjela dermed holdt seg med lampetter og telys når høstmørket kryper innpå. For sju år sida skjedde imidlertid noe som rystet hyggenasjonen dypt i sjela: Glødepæren ble forbudt. Det fins ingen offisiell statistikk som viser hvor mange glødepærer som fortsatt er i bruk, men sannsynligvis er glødepæras æra nå definitivt over. Dermed noen ord om overgangen: Vi er blitt forledet! I iveren over at led-lysene er sterkere, mer varige og krever mindre strøm, så har det, uten snev av vond vilje, blitt for mye lys og for lite hygge.

Frida Holsten Gullestad

Uføre

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at uføre ikke har det bra i Norge. I SSBs livskvalitetsundersøkelse blir nordmenn bedt om å oppgi hvor tilfredse de er med livet sitt. Blant folk i jobb er de fleste fornøyd, mens 22 prosent rapporterer lav tilfredshet med livet. Blant de over 380.000 uføre er situasjonen dramatisk annerledes. 53,3 prosent av uføre har lav tilfredshet med livene sine. Undersøkelsen svarer ikke på hvorfor så mange uføre har lav livskvalitet, men vi kan spekulere. Dårlig fysisk eller psykisk helse er åpenbart en del av bildet for mange.

Jo Røed Skårderud

Luftig

I Trondheim har 4500 plasser i tilfluktsrom forsvunnet bare siden starten av Ukraina-krigen. Og nå kan enda noen plasser forsvinne ut, på grunn av en sanitetstabbe. Et borettslag på Selsbakk har lagt blokkas rør åpent i taket i kjelleren, uten å tenke på konsekvensene for tilfluktsrommets evne til å beskytte mot krigshandlinger. Ved en eksplosjon kan for eksempel trykkbølgen gjøre rørene til livsfarlige splinter, skriver Adresseavisen. De siste tiårene har vi tenkt lite på behovet for tilflukt. Etter den kalde krigen, Berlinmurens fall og mer dialog mellom stormaktene, så vi ikke for oss at vi en dag kanskje vil trenge disse rommene. Landet over står de til nedfalls, fylt med søppel og skrot.

Frida Holsten Gullestad