Amøbe 5. feb.
Jens er det aller skumleste Plutselig var han der, og nå snakker vi ikke om annet.
Toåringen har åpnet boka si om Karius og Baktus, og av en eller annen grunn er det den stakkars omsorgssviktede Jens som er den farlige skurken. Hun vil egentlig ikke lese om ham i det hele tatt, men så vil hun det skikkelig likevel, for boka må åpnes og lukkes hele tida. Det er åpenbart både spennende og dritskummelt. Stadig tar hun tak i ansiktet mitt og forteller meg en veldig dårlig konstruert historie om at hvis vi ikke pusser tennene, så kommer Jens og ødelegger huset vårt.
Dette har jeg gledet meg til. Barns frykt er veldig underholdende – så lenge man ikke faktisk gir dem ekte traumer for resten av livet, sjølsagt, men den balansegangen er helt ærlig litt vanskelig å se.
Siden fortellingen hennes om Jens begynte å gå på på tomgang, måtte jeg leite etter andre skjellsettende skurkeopplevelser hun kunne henge seg opp i. Så jeg satte på «Løvenes konge» og stirret henne spent inn i ansiktet minuttet etter at Scar har sluppet klørne i Mufasa sånn at han deiser ned i gnuflokken.
Ikke en mine ble trukket.