Vi er i 2023. Sommeren da mann (34) går bananas i en riksavis fordi det viste seg å være en larve under plastemballasjen på blomkålen han kjøpte. Og butikken må rykke ut og forklare at «en del av produktene vi selger dyrkes i jorda og under åpen himmel». Og tenk, der ute under åpen himmel finnes det faktisk andre arter enn oss selv.
Vi er i 2023. Sommeren da en annen riksavis melder at værmeldingen for neste uke ikke er lovende, for tropeheten, tørken og det deilige badeværet glipper. Det kommer faktisk regn. Livgivende, arts- og avlingsreddende regn. Sommeren da regjeringen beslutter å legge en motorvei gjennom en verneområde, og åpner for gruvedrift på havbunnen, stikk i strid med faglige råd.
Vi er i 2023, og altfor mange tenker tilsynelatende fortsatt at vi mennesker er adskilt fra naturen, og at klima- og naturkrisen sikkert gir seg hvis vi bare holder oss hardt nok, og lenge nok, for øra og øya.
Men verden krakelerer rundt oss. Naturkrisen er her og nå, og det haster å endre måten vi forholder oss til naturen på.
I desember i 2022 fikk vi en ny, global Naturavtale. Den understreker at vi trenger en dyp omstilling av samfunnet innen 2050, og mye må være gjort allerede før 2030. Bare slik kan vi nå målet om en naturpositiv framtid, sånn at også kommende generasjoner kan leve gode liv på planeten.
En dyp omstilling betyr ikke at vi bare skal gjøre litt mer eller litt mindre av det vi allerede gjør i dag. Nei, det betyr at vi må rigge samfunnet på en helt ny måte.
Hva har skjedd på de seks månedene som har gått siden Norge bidro til å få i land en sterk Naturavtale? Har regjeringen og våre ansvarlige politikere hivd seg rundt, for å følge opp?
Eh, nei.
Med vedtakene regjeringen har gjort de siste ukene er det vanskelig å se at de overhodet har tatt Naturavtalens overordna hovedmål inn over seg, ei heller Hurdalsplattformens frase om at ‘natur og klima skal danne rammen rundt all politikk’.
Heldigvis har sivilsamfunnet tatt ansvar. Nylig leverte en historisk sammenslutning av sju miljøorganisasjoner rapporten «For naturen». Dette er en gave til Norges politikere, et solid dokument med mer enn 300 konkrete anbefalinger og konkrete tiltak som skal sørge for at naturavtalens 23 delmål gjennomføres.
Naturavtalen krever en dyp og gjennomgripende omstilling av økonomisk virksomhet og beslutningssystemer, på tvers av sektorer. Sentralt står avtalens kanskje mest innflytelsesrike delmål, nummer 14, som enkelt sagt sier at naturen og dens verdi skal være godt innarbeidet i all politikk, alle tiltak, finansstrømmer, lover og planer. Naturhensyn skal rett og slett komme først.
Vi vet at det er vår intensive arealbruk som er hovedutfordringen for artsmangfoldet vi deler land og klode med. Hvem bestemmer over arealene?
Jo, kommunene. Svært mange beslutninger med store konsekvenser for naturkrisen og truede arter tas på et kommunestyremøte nær deg.
For vi deler dette landet med mer enn 45.000 andre arter. De færreste av dem lager lyd som høres, og ingen deltar i samfunnsdebatten. Vil du snakke for dem? Bære deres budskap, bli deres stemme? Det trengs sårt flere representanter med kunnskap om og hjerte for naturen, i kommunepolitikken.
Syns du det blir i overkant? Da kan du starte mykt, med å lese deg opp. Skaffe deg kunnskap.
Kanskje får kunnskapen deg til å endre noe i ditt eget liv? Mindre biff fra Brasil, mer plantebasert kosthold? Sjeldnere plenklipp, til glede for hvitkløver og flygende pollinatorer? Lavere konsum, færre unødige flyreiser og flere turer der kontoret glir på skinner gjennom vårt vakre norske landskap?
I dag er vi i ferd med å bli natur-analfabeter. Ikke bare mister vi natur, vi mister også kunnskapen om natur. Selv ordene glipper for oss, for hva var nå det der lille som fløy forbi? En humle? En sommerfugl, eller en bille?
Det er krevende å elske noe som er navnløst. Vi kan ikke snakke om det, og da forsvinner det fra vår oppmerksomhet. Og hvordan skal vi kunne ta vare på noe vi ikke bryr oss om?
Derfor må vi vite mer om natur, om skog, om småkryp.
En super anledning er å debutere som folkeforsker, nå i sommer! Bli med på initiativet «Den ville pollinatortellingen», i regi av en rekke miljøorganisasjoner og Miljødirektoratet. Da kan du registrere villbier, humler, blomsterfluer, blomsterbesøkende biller og andre livsviktige insekter i egen hage.
For vi trenger kunnskap om natur. Vi må kjenne artene vi deler kloden med, de små og de store, de vi syns er søte og de vi tenker på som ekle. Også larven i blomkålen til mann (34). Som ikke var annet enn en liten nyklekt skapning, sulten på mat og på livet. Ingen grunn til blomkålskrekk der, altså. Bare å glede seg over at grønnsakene ikke er mer sprøytet enn at en larve kan overleve.
Det er seks og et halvt år til 2030. Regjeringen jobber også med en handlingsplan for å nå naturavtalens mål. Det er bra!
Men denne planen skal først komme om et år. Da er allerede en sjettedel av tiden vi hadde til disposisjon for å nå målene, brukt opp.