Intervju

Skeiver det til

Folkemusikken er både skeiv og mangfoldig, mener Tuva Syvertsen. Å være redd under Pride nekter hun i alle fall.

Aslaug Olette Klausen (tekst) og Hanne Marie Lenth Solbø (foto)
OVERALT: – Du kan si jeg er folke­musiker. Men i praksis er jeg «all over det motherfucking place», sier Tuva Syvertsen. I poppen, i rappen, i lyrikken, i dramatikken. OVERALT: – Du kan si jeg er folke­musiker. Men i praksis er jeg «all over det motherfucking place», sier Tuva Syvertsen. I poppen, i rappen, i lyrikken, i dramatikken.

Felekassa er slengt over skulderen. Tuva Syvertsen haster ned Tollbugata midt i Oslo og svinger inn i bakgården på et ærverdig 1700-tallsbygg. Her har det alternative folkemusikkbandet Valkyrien Allstars øvingslokale og studio. Det er folk som spiller der nå, så Tuva setter fra seg fela, vi går ut og setter oss ned med utsikt til Kontraskjæret. På dette grøntområdet ved Akershus festning er årets Pride Park nå i ferd med å fylles opp av feststemte skeive – og andre som feirer retten til å være og elske den man vil.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Film

A broken Hallelujah

Den plagede kunstneren på det store lerretet.

Opera

Du store Verdi

«Don Carlo» i Operaen med suverene solister.

Kommentar

Rå lyd og moral­panikk

Link Wrays «Rumble» fra 1958, med den rå gitartonen, er fortsatt den eneste instrumentallåta som noen gang har blitt svartelista på amerikanske radiostasjoner. Ordet «rumble» var nemlig slang for slagsmål og gjengoppgjør. Likevel nådde den 16. plass på Billboard Hot 100 og 111. plass på R&B-lista. I 1950-tallets USA var Senatets «Juvenile Deliquency»-høringer et hett samtaleemne. De handlet om hva som «fordervet den amerikanske ungdommen» – og rock ’n’ roll ble beskrevet som en av katalysatorene for det moralske forfallet. Raseskillepolitikken, som fortsatt ble strikt håndhevet i sørstatene, lå som et bakteppe her.