DebattBibliotek

Bibliotek på to bein

Helge Høivik (Dosent, OsloMet)

Professor og kollega Ragnar Audunsson har et nytt innlegg her i Klassekampen i en 40 år gammel bibliotekstrid mellom retningene for folke- og fagbibliotek. Han er for trykte romaner og mot digitalinformasjonisme. Jeg mener nå som da at bibliotekene må gå videre på to bein. Ragnar tror nå som da på lesing fra boksamlinger som det demokratisk saliggjørende. Deri kledelig også opptatt leseferdighet. Han tar feil. La oss ta roten til dette godet i selveste trykkpressa til Johan Gutenberg. Den hadde stor innvirkning på en krigersk utvikling i Europa. Trykkpressen muliggjorde rask spredning av ideer. Den spilte en viktig rolle for reformasjonen som utfordret autoriteten til den katolske kirka og førte til fremveksten av protestantismens mange former. Trykkpressen ga masseproduksjon og distribusjon av revolusjonerende teologiske materialer til et bredere publikum. Det bidro til å skape et nytt forhold mellom almue og geistlighet. Trykksaker ble våpen i reformasjonen som både protestantiske og katolske propagandister brukte for å påvirke offentlig mening. Den spilte altså en betydelig rolle i å formidle ideene som drev tilsynelatende teologiske kriger og bidro til reformasjonens innvirkning på vestlig religion og politikk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Den internasjonale straffedomstolen

Om ameri­kanske sanksjoner

I Klassekampen 3. september stiller Jan Borgen flere spørsmål til meg om amerikanske sanksjoner mot Den internasjonale straffedomstolen, ICC. Sanksjonene mot dommere og ansatte ved ICC er et direkte press mot en uavhengig domstol. Det er helt uakseptabelt. Statspartene har samlet markert motstand mot sanksjonene og støtte til domstolens uavhengighet, med Norge som en aktiv pådriver. Domstolen må forsvares med ord, men også gis det den trenger for å fungere under press. ICC er satt til å etterforske og straffeforfølge de alvorligste forbrytelsene verden kjenner: folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og aggresjonsforbrytelsen.

Andreas Motzfeldt Kravik
Atomvåpen

Svar til Ebbing

Hans Ebbing spør i Klassekampen 7. september hvorfor Nei til Atomvåpen ikke støttet forslaget som Russland kom med i desember 2021. Forslaget innebar at ingen land skulle ha atomvåpen utenfor eget territorie i Europa. Forslaget ble raskt avvist av Nato fordi det innebar at alle amerikanske atomvåpen skulle fjernes fra Europa, mens Russland beholdt sine. I Nei til Atomvåpen tok vi ikke standpunkt til dette, men var positive til at Russland lanserte nedrustningsforslag som kunne danne grunnlag for videre forhandlinger. Ellers har nettopp kampen mot Natos «nuclear sharing»-politikk vært en viktig sak for Nei til Atomvåpen. Det innebærer at flere land skal involvere seg og evt lagre amerikanske atomvåpen, noe som betyr økt fokus på atomvåpen i nasjonal sikkerhetspolitikk og undergraver ikke-spredningsavtalen.

Lars Egeland
Pisa

Foreldre finnes!

Barn og unge som leser for dårlig, har faktisk foreldre. Men hvor er de, altså foreldrene? De er knapt nevnt i den skoledebatten jeg har fått med meg den siste uken. Ekspertene snakker som om barna er foreldreløse. Politikere, skole og lærere synes å ta på seg all skyld for elendige Pisa-resultater. Det er et kappløp for å kartlegge årsaker til manglende leseforståelse og konsentrasjon, og i en farlig fart skal det designes tiltak som kan snu trenden. Man kan få det inntrykket at skolen og lærerne tar ansvar for mer enn selve opplæringen, faktisk også barnas oppdragelse.

Synnøve Sydnes