DebattBibliotek

Bibliotek på to bein

Helge Høivik (Dosent, OsloMet)

Professor og kollega Ragnar Audunsson har et nytt innlegg her i Klassekampen i en 40 år gammel bibliotekstrid mellom retningene for folke- og fagbibliotek. Han er for trykte romaner og mot digitalinformasjonisme. Jeg mener nå som da at bibliotekene må gå videre på to bein. Ragnar tror nå som da på lesing fra boksamlinger som det demokratisk saliggjørende. Deri kledelig også opptatt leseferdighet. Han tar feil. La oss ta roten til dette godet i selveste trykkpressa til Johan Gutenberg. Den hadde stor innvirkning på en krigersk utvikling i Europa. Trykkpressen muliggjorde rask spredning av ideer. Den spilte en viktig rolle for reformasjonen som utfordret autoriteten til den katolske kirka og førte til fremveksten av protestantismens mange former. Trykkpressen ga masseproduksjon og distribusjon av revolusjonerende teologiske materialer til et bredere publikum. Det bidro til å skape et nytt forhold mellom almue og geistlighet. Trykksaker ble våpen i reformasjonen som både protestantiske og katolske propagandister brukte for å påvirke offentlig mening. Den spilte altså en betydelig rolle i å formidle ideene som drev tilsynelatende teologiske kriger og bidro til reformasjonens innvirkning på vestlig religion og politikk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Palestina

Våpenkvile

Palestinsk barndom eksisterer ikkje lengre. Vi har røva den bort. Det finst ikkje lengre skulefri og leikeplass, berre ruinar og dei ser på meg som støvete grå statuettar i Instagram-feeden min. Dei treng ikkje seie eit ord, for eg veit at dei har rett – vi har gløymt dei, vi har forlatt dei, vi har gitt dei opp. Palestinsk barndom finst ikkje lengre. For kva er vel ein barndom i bur, i teltleir, heilt åleine i verda? Våpenkvile sa vi, men ingen veit lengre kva det betyr, og traumene gir ekko langt inn i framtida.

Karoline Einang
Georgia

Russisk­vennleg tåke­leg­ging

Ragnar Skre har fått tre innlegg mot seg, som alle oppfattar at han formidlar eit russiskpåverka perspektiv både på Ukraina og Georgia. For å avvise dette, skriv han i motinnlegget «Å betvinge virkeligheten» at «Russisk maktbruk er reell. Men kompliserte konflikter kan ikke reduseres til ‘det gode mot det onde’». Igjen: det er ingen konflikt, men krig. Og for dei fleste er ikkje dette meir komplisert enn at vi greier å ta stilling for dei som er offer for russisk imperialisme. I denne konteksten blir Skres bruk av ord som komplisert og komplekst, og understrekinga av at «det finnes andre fortellinger», ei skadeleg tåkelegging av fakta som berre tener Russland. Spør du dei somfår liva sine øydelagt av russisk terrorbombing mot sivile mål, så vil nok dei meine at dette er vondskap sett i system.

Gro Byrkjeland
Ki-briller

Meta­bril­ler og fotoforbud

Debatten går for fullt etter at SV-leder Kjersti Bergstø foreslo å forby de nye «smartbrillene» fra Meta, briller som blant annet kan fotografere og filme det bæreren av brillene til enhver tid ser. Det er en interessant debatt, som imidlertid må føres på riktige premisser. Hvis vi bare tar utgangspunkt i Meta-brillene som et kamera, er det ikke egentlig forskjellig fra mobiltelefoner eller andre dingser vi måtte ta bilder og filme med. I Klassekampen torsdag 2. juli, under tittelen «Forby bildene, ikke brillene», skriver Bjarne Jullum at «Det er ulovlig å filme og fotografere andre mennesker uten samtykke. Det står i loven. Vi trenger ikke en ny lov.» Det er nok ikke helt riktig. Vi har per i dag ingen generell regel som forbyr fotografering eller filming av andre mennesker.

Arne Jensen