DebattBibliotek

Bibliotek på to bein

Helge Høivik (Dosent, OsloMet)

Professor og kollega Ragnar Audunsson har et nytt innlegg her i Klassekampen i en 40 år gammel bibliotekstrid mellom retningene for folke- og fagbibliotek. Han er for trykte romaner og mot digitalinformasjonisme. Jeg mener nå som da at bibliotekene må gå videre på to bein. Ragnar tror nå som da på lesing fra boksamlinger som det demokratisk saliggjørende. Deri kledelig også opptatt leseferdighet. Han tar feil. La oss ta roten til dette godet i selveste trykkpressa til Johan Gutenberg. Den hadde stor innvirkning på en krigersk utvikling i Europa. Trykkpressen muliggjorde rask spredning av ideer. Den spilte en viktig rolle for reformasjonen som utfordret autoriteten til den katolske kirka og førte til fremveksten av protestantismens mange former. Trykkpressen ga masseproduksjon og distribusjon av revolusjonerende teologiske materialer til et bredere publikum. Det bidro til å skape et nytt forhold mellom almue og geistlighet. Trykksaker ble våpen i reformasjonen som både protestantiske og katolske propagandister brukte for å påvirke offentlig mening. Den spilte altså en betydelig rolle i å formidle ideene som drev tilsynelatende teologiske kriger og bidro til reformasjonens innvirkning på vestlig religion og politikk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Atomvåpen

Svar til Mangset

I Klassekampen 28. juli, skrev Kjell O. Mangset et åpent brev til Nei til Atomvåpen (NTA) hvor forfatteren mener at NTA blander saker som ikke har med atomvåpen å gjøre ved å vise til en artikkel i vårt medlemsblad. Vi er uenig i at vi blander inn urelaterte saker i kampen mot atomvåpen, NTAs politikk bestemmes av våre medlemmer på vårt landsmøte. Vårt hovedvirke er, og forblir, å hindre utvikling, prøving, produksjon, utplassering, spredning og bruk av atomvåpen. Vi har altså det samme grunnlaget for vårt arbeid som vi har hatt siden 1979.

Daniel Gudbrandsen Farsjø
Nasjonalmuseet

Språk­blun­der

Nasjonalmuseet har satset på en reklamekampanje plakater rundt omkring i Oslo. «Safely approach the mountains in heels», og «Explore the great indoors at the National Museum.» Spørsmålet tvinger seg fram: hvorfor på engelsk, hva er strategien, hvem er målgruppa? Engelsktalende turister kanskje? Forventningen om at plakater skal kunne å få disse engelsktalende turister til spontant å legge om kursen til Nasjonalmuseum er svært optimistisk. De fleste av dem går normalt etter en dagsplan de har laget i forveien. Tid har derimot ­oslofolk, og til en viss grad også norske turister i Oslo. Det er dem plakatene skulle vært mynta på. Dermed blir det helt bakvendt at de er skrevet på engelsk. Det er direkte respektløst, og vekker kanskje motvilje.

Rudi Kessel
Eøs-avtalen

Moxnes og EØS-avtalen

I Klassekampen 10. august har Bjørnar Moxnes en god kronikk om bruken av «det nasjonale handlingsrommet» i EØS-avtalen. På hans initiativ skal regjeringen gjennomføre en «nabosjekk» for å undersøke hvor strengt andre land tolker nytt EU-regelverk, og sikre at Norge ikke går lenger enn kravene tilsier, Norge må utnytte sitt handlingsrom. Regjeringen skal også konsultere Stortinget tidlig om nye EU-rettsakter og om Norges posisjon. Dette er et prisverdig initiativ som burde kommet for lenge siden. Moxnes peker på viktige kulturforskjeller. I Norden har vi tradisjonelt vært svært bokstavtro, nærmest etter prinsippet «så står det skrevet».

Sverre Jervell