I et tilsvar til min tekst «Kampen om vuggen» som omhandler ytre høyrefløys syn på demografi, kjønn og seksualitet, anklager Legatum Publishings forlegger Tore Rasmussen meg for å bruke «simple retoriske triks» for å knytte deres forfatter Renaud Camus til nazisme og terrorisme (Klassekampen, 8. juni). Det er ikke overraskende at en person som iherdig bruker belærende ordkløyving til å avlede oppmerksomheten fra sin egen bakgrunn i et voldelig, nynazistisk miljø, forsøker å redusere debatten til å være et spørsmål om retoriske knep.
Bibliotek på to bein
Professor og kollega Ragnar Audunsson har et nytt innlegg her i Klassekampen i en 40 år gammel bibliotekstrid mellom retningene for folke- og fagbibliotek. Han er for trykte romaner og mot digitalinformasjonisme. Jeg mener nå som da at bibliotekene må gå videre på to bein. Ragnar tror nå som da på lesing fra boksamlinger som det demokratisk saliggjørende. Deri kledelig også opptatt leseferdighet. Han tar feil. La oss ta roten til dette godet i selveste trykkpressa til Johan Gutenberg. Den hadde stor innvirkning på en krigersk utvikling i Europa. Trykkpressen muliggjorde rask spredning av ideer. Den spilte en viktig rolle for reformasjonen som utfordret autoriteten til den katolske kirka og førte til fremveksten av protestantismens mange former. Trykkpressen ga masseproduksjon og distribusjon av revolusjonerende teologiske materialer til et bredere publikum. Det bidro til å skape et nytt forhold mellom almue og geistlighet. Trykksaker ble våpen i reformasjonen som både protestantiske og katolske propagandister brukte for å påvirke offentlig mening. Den spilte altså en betydelig rolle i å formidle ideene som drev tilsynelatende teologiske kriger og bidro til reformasjonens innvirkning på vestlig religion og politikk.