Folkebibliotekene har tradisjonelt vært begrunnet og rettferdiggjort med utgangspunkt i deres rolle som folkeopplysningsinstitusjoner. Men i flere tiår – kanskje 40 år – har folkeopplysningstanken blitt sett på som utdatert. Informasjon og informasjonsformidling tok folkeopplysningens plass. Nå ser det ut som det har skjedd en endring. I de to siste nasjonale bibliotekstrategiene har begreper som folkeopplysning og dannelse gjenoppstått som helt sentrale begrep i strategiene. Hva er bakgrunnen for folkeopplysningens tilbakekomst?
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn