Da Klassekampen ba meg skrive om den åpne høringen om «kontroll og kultur i utenrikstjenesten» trodde jeg det skulle handle om, jeg vet ikke helt, noe sexy – en småkorrupt politisk elites samspill med dekadente diplomater. Slik gikk det ikke. I stedet ble det mye kontroll mens (u)kulturen, gjentatte spørsmål til tross, stort sett glapp unna.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn




