Facebook-grunnlegger Mark Zuckerberg hadde en gang et slagord: Det var om å gjøre å «move fast and break things». Hvis du ikke ødelegger ting, beveger du deg ikke raskt nok. Slik kunne Silicon Valley kolonisere kloden og erobre hjerter og tomler. Kina fulgte opp med TikTok.
Jeg tror tiåret vi har bak oss med frislipp av sosiale medier uten særlige kjøreregler, kan få oss til å møte nye utfordringer klokere. Mens konkurransen om herredømme over den kunstige intelligensen (KI) utspiller seg for åpen scene, virker det nå som stadig flere innser at vill, tøylesløs profittmaksimering á la Silicon Valley ikke er så smart. Fordi teknologi er et kraftig verktøy, og vi må sørge for at det brukes til beste for alle.
Mens vi legger hodene i bløt for å bli enige om hvordan vi best skal regulere KI, er arbeidet med å regulere plattform-makt og sosiale medier allerede godt i gang. Vi jobber sammen med EU. Det må vi, fordi plattformene er så store og sterke. Men vi kan ikke bare sitte og vente på at EU skal formulere nye direktiver og forordninger heller.
Så mens vi fortsetter arbeidet med EUs digitale tjenesteforordning, den digitale markedsforordningen og det nye forslaget til mediefrihetsforordning, handler vi også lokalt. Vi skaper rom for dialog, samler kunnskap, utfordrer til åpenhet og jobber nordisk.
Her er noe av det vi jobber med:
- Jeg har nettopp mottatt et forslag fra norske presseorganisasjoner til hvilke prinsipper de mener bør gjelde for det krevende «samlivet» med plattformene. Dette får vi anledning til å diskutere 15. juni, da jeg har invitert nordiske medier og plattformselskaper til et nytt dialogmøte i departementet.
- Vi jobber også med oppfølging av Ytringsfrihetskommisjonen. Det er et stort og viktig arbeid. Jeg har, som en første oppfølging, utfordret TikTok og Meta til å være åpne og presise om hvor store menneskelige ressurser de setter inn på å moderere norsk innhold.
- Vi ber Medietilsynet gjennomgå plattformselskapenes rapportering om hvordan de arbeider mot desinformasjon. Jeg kommer til å følge opp dette overfor plattformene ved behov, og i min redegjørelse til Stortinget om mediepolitikk og ytringsfrihet til høsten.
- Norge og de andre Efta-landene ber EU styrke bestemmelsen om nye kjøreregler mellom plattformer og redaktørstyrte medier i den nye mediefrihetsforordningen (EMFA).
- Vi jobber også sammen med de andre nordiske landene om å følge opp anbefalingene fra Nordisk Ministerråds tenketank om tech og demokrati, som ble fremlagt i april.
Det sies gjerne at løgnen reiser raskere enn sannheten. Derfor kan vi kanskje aldri helt regulere bort det potensialet nye teknologier bærer i seg til å spre hat, usannheter og usunn påvirkning. Prinsippet om ytringsfrihet krever også at vi må tåle ytringer langt utenfor den enkeltes komfortsone.
I dette bildet er to ting minst like viktige som å regulere teknologiplattformene. Det ene er å sørge for at folk er mest mulig motstandsdyktige mot løgner og påvirkning. Det andre er å sørge for at vi fortsatt har troverdige kvalitetsmedier som brukes av mange.
Ingen av delene kommer av seg selv. Nylig ble Norge for syvende år på rad kåret til verdens mest pressefrie land, mens utviklingen gikk i feil retning i svært mange andre land. Dette kan vi være stolte over, men vår lange «seiersrekke» må også fungere som en påminnelse om hva vi har å miste.