Debatt

Mer faglighet fra natur­be­ve­gelsen, takk

Sigrid Bratlie (PhD molekylærbiologi, medlem av forskningskonsortiet GENEinnovate, strategisk rådgiver i Kreftforeningen), Muath Alsheikh (Førsteamanuensis i planteavl, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, forskningssjef ved Graminor), Trygve Brautaset (Professor i syntetisk biologi, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet), Espen Gamlund (Professor i filosofi, Universitetet i Bergen), Arne Holst-Jensen (Seksjonsleder, Forskning mattrygghet og dyrehelse, Veterinærinstituttet), Camilla Tøndel, professor i medisin, Universitetet i Bergen, overlege ved Haukeland Universitetssykehus og Anna Wargelius, forskningssjef ved Havforskningsinstituttet
FRYKT OG AVSKY: Norske naturorganisasjoner burde vite bedre enn å spille på folks frykt for sprøytemidler og miljøkatastrofer, skriver flertallet i utvalget. Her en GMO-protest i Paris tidligere i år. Foto: GEOFFROY VAN DER HASSELT, NTB/AFPFRYKT OG AVSKY: Norske naturorganisasjoner burde vite bedre enn å spille på folks frykt for sprøytemidler og miljøkatastrofer, skriver flertallet i utvalget. Her en GMO-protest i Paris tidligere i år. Foto: GEOFFROY VAN DER HASSELT, NTB/AFP

Kun timer etter at Genteknologiutvalgets drøyt 500-siders NOU var publisert, var Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen og andre fra naturbevegelsen på trykk med skarp kritikk av våre forslag til oppmykning av genteknologiregelverket. Ikke bare undres vi over at de hadde rukket å ta stilling til så kompleks faglig materie og omfattende anbefalinger så raskt, vi er også skuffet over mangel på faglig presisjon og nyanser i kommunikasjonen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Stat og styring

Svar til Stø

Statsviter Eivind Stø (11. november) svarer mitt innlegg (4. november) om de moderne departementene. Han oppfatter «artikkelen som et forsvar for den snart 200 år gamle embetsmannsstaten». Jeg synes ikke det er en rimelig oppfatning av det jeg har skrevet. At departementene er hevet over politikken er ikke noe jeg har påstått. Rett og faglighet er andre former for politikk.

Tarjei Ellingsen Røsvoll
Mdg

MDG og fagbe­ve­gelsen, sammen mot ytre høyre

Det skjer noe farlig i europeisk politikk. Ytre høyre flytter grensene for hva som er akseptabelt, med mer moderate høyrepartier som haleheng. Utsagn som for få år siden ville blitt møtt med avsky, blir nå møtt med nikk og håndtrykk. I land etter land får høyreradikale partier makt og misbruker den til å innskrenke friheten og retten til å leve som man vil. Utviklingen i Sverige og Italia viser hvor raskt det kan gå. Retorikken mot minoriteter, fagforeninger og klimabevegelsen hardner til. I Norge ser vi de samme tendensene i Frp.

Arild Hermstad
Krystallnatt-markering

Ikke alt kan re­la­ti­vi­seres bort

I sitt innlegg «Nei, NRK, jøder er ikke én homogen gruppe!» i gårsdagens Klassekampen skriver Tamar Ohana Goksøyr at det finnes mange jødiske stemmer, også blant dem som støtter Antirasistisk Senters Krystallnatt-markering. Det har hun helt rett i. Jøder er ikke en ensartet gruppe, og ingen bør fremstilles som det. Men det fritar ikke Antirasistisk Senter fra kritikk når de igjen gjør seg til forvaltere av et minne de samtidig undergraver. Kritikken handler ikke om retten til å demonstrere, men om troverdighet. Når senteret i sin rapport "Antipalestinsk rasisme" lar Israel bli omtalt som «den sionistiske kolonien i Palestina» og beskriver sionisme som rasisme, viser det et historieløst paradoks. For å forstå hvorfor dette vekker reaksjoner, må man forstå hvor staten Israel faktisk har sitt opphav. Krystallnatten kom ikke ut av ingenting.

Ester Nafstad og Louise Kahn