Debatt

Mer faglighet fra natur­be­ve­gelsen, takk

Sigrid Bratlie (PhD molekylærbiologi, medlem av forskningskonsortiet GENEinnovate, strategisk rådgiver i Kreftforeningen), Muath Alsheikh (Førsteamanuensis i planteavl, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, forskningssjef ved Graminor), Trygve Brautaset (Professor i syntetisk biologi, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet), Espen Gamlund (Professor i filosofi, Universitetet i Bergen), Arne Holst-Jensen (Seksjonsleder, Forskning mattrygghet og dyrehelse, Veterinærinstituttet), Camilla Tøndel, professor i medisin, Universitetet i Bergen, overlege ved Haukeland Universitetssykehus og Anna Wargelius, forskningssjef ved Havforskningsinstituttet
FRYKT OG AVSKY: Norske naturorganisasjoner burde vite bedre enn å spille på folks frykt for sprøytemidler og miljøkatastrofer, skriver flertallet i utvalget. Her en GMO-protest i Paris tidligere i år. Foto: GEOFFROY VAN DER HASSELT, NTB/AFPFRYKT OG AVSKY: Norske naturorganisasjoner burde vite bedre enn å spille på folks frykt for sprøytemidler og miljøkatastrofer, skriver flertallet i utvalget. Her en GMO-protest i Paris tidligere i år. Foto: GEOFFROY VAN DER HASSELT, NTB/AFP

Kun timer etter at Genteknologiutvalgets drøyt 500-siders NOU var publisert, var Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen og andre fra naturbevegelsen på trykk med skarp kritikk av våre forslag til oppmykning av genteknologiregelverket. Ikke bare undres vi over at de hadde rukket å ta stilling til så kompleks faglig materie og omfattende anbefalinger så raskt, vi er også skuffet over mangel på faglig presisjon og nyanser i kommunikasjonen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Arkitektur

Litt om stavkirker og cam­pingslott i Odda

Om drøftingene med utgangspunkt i bygningen til Lothepus på campingplassen i Odda skal være fruktbare, må man la være å kalle den en stavkirkekopi. Ved å studere tilgjengelige fotografier finner jeg at det er svært lite i Odda-bygningen som faktisk er kopi av, det vil si likt, en stavkirke. I beste fall kan bygningen og en del av dens detaljer karakteriseres som etterligninger. Jeg kaller den et campingslott. Stavkirkene er frittliggende, enkeltstående bygninger, gjerne plassert på et prominent sted i landskapet. Lothepus sin bygning er sammenbygget med et stort langhus på en industriell flate. Stavkirkene er vigslet; de fungerer som religiøse forsamlingsrom, mens huset i Odda er resepsjon for en campingplass og en stor restaurant. Stavkirkene er, som navnet forteller, bygget med staver – kraftige stolper – som hovedkonstruksjon. I Odda er det et slags grovt bindingsverk. Stavkirkene har gjennomgående inngangen i lengdeaksen.

Hans Jacob Hansteen
Ideologi

To planeter

Debatten mellom Marius M. Kjølstad og Rune Slagstad er forvirrende (Klassekampen 3. februar). Ser de på sin aktivitet – politisk mellomkrigsteori anvendt på Trump-regimet – som normativ eller deskriptiv? Eller snakker de fra hver sin planet? Kjølstad oppfattes med støtte i Hans Kelsen (1881–1973) å si at det som nå skjer i USA ikke burde skjedd, fordi politikk bør baseres på folkelig samtale og være retts- og regelbasert: altså normativ teori. Derimot oppfattes Slagstad deskriptivt å slå fast at det i USA nå har oppstått en politisk unntakstilstand – slik disse er beskrevet og analysert av Carl Schmitt (1888–1985). Slagstad og Kjølstad møtes trolig på samme planet hvis førstnevnte eksplisitt sier seg enig i at Trump ikke burde skjedd, og hvis sistnevnte legger av seg ønsketenkningen og heller prøver å forstå virkeligheten slik den faktisk og dessverre er: realisme.

Jørn Hokland
Epstein-filene

Avkledd

Avsløringene om Terje Rød-Larsen og Mona Juul avkler en politisk elite som har forårsaket store ødeleggelser fra lille Norge. Tidligere leder for Amnesty Norge, Jan Borgen, påpeker i gårsdagens Klassekampen at avsløringene av de norske toppdiplomatene må sees i lys av deres involvering i Oslo-prosessen og Epsteins arbeid med å fremme israelske interesser. Deres eventyrfortelling har fått drahjelp av Epstein, som blant annet finansierte en Broadway-oppsetning om parets innsats under Oslo-avtalen. Skal vi ta en titt? Blir det noen granskning? Nei, så lett blir det ikke. Allerede i 2001 oppdaget professor Hilde Henriksen Waage at dokumentene fra Oslo-avtalen manglet fra Utenriksdepartementets arkiv, og at departementet ikke ville bistå i å finne dem. Omtrent fem år senere ble det avslørt at Terje Rød-Larsen var i besittelse av et «omfattende privatarkiv», som han var motvillig til å dele med Utenriksdepartementet eller Riksarkivet. Daværende utenriksminister, Jonas Gahr Støre, stilte seg også i veien for videre oppfølging, omtalt i Dag og Tid 10.

Hamza Shah