Debatt

Mer faglighet fra natur­be­ve­gelsen, takk

Sigrid Bratlie (PhD molekylærbiologi, medlem av forskningskonsortiet GENEinnovate, strategisk rådgiver i Kreftforeningen), Muath Alsheikh (Førsteamanuensis i planteavl, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, forskningssjef ved Graminor), Trygve Brautaset (Professor i syntetisk biologi, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet), Espen Gamlund (Professor i filosofi, Universitetet i Bergen), Arne Holst-Jensen (Seksjonsleder, Forskning mattrygghet og dyrehelse, Veterinærinstituttet), Camilla Tøndel, professor i medisin, Universitetet i Bergen, overlege ved Haukeland Universitetssykehus og Anna Wargelius, forskningssjef ved Havforskningsinstituttet
FRYKT OG AVSKY: Norske naturorganisasjoner burde vite bedre enn å spille på folks frykt for sprøytemidler og miljøkatastrofer, skriver flertallet i utvalget. Her en GMO-protest i Paris tidligere i år. Foto: GEOFFROY VAN DER HASSELT, NTB/AFPFRYKT OG AVSKY: Norske naturorganisasjoner burde vite bedre enn å spille på folks frykt for sprøytemidler og miljøkatastrofer, skriver flertallet i utvalget. Her en GMO-protest i Paris tidligere i år. Foto: GEOFFROY VAN DER HASSELT, NTB/AFP

Kun timer etter at Genteknologiutvalgets drøyt 500-siders NOU var publisert, var Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen og andre fra naturbevegelsen på trykk med skarp kritikk av våre forslag til oppmykning av genteknologiregelverket. Ikke bare undres vi over at de hadde rukket å ta stilling til så kompleks faglig materie og omfattende anbefalinger så raskt, vi er også skuffet over mangel på faglig presisjon og nyanser i kommunikasjonen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Tidsskrift

Under­be­taling av skribenter

Styret i Norsk Tidsskriftforening hevder i Klassekampen 9. mai at tidsskriftene har blitt stilt i et dilemma mellom å sultefôre redaktøren og betale skribentene etter profesjonelle satser, eller å underbetale skribentene. De peker på at det er blitt slik fordi ordningen «Tidsskrift og kritikk» er underfinansiert. Ja, slik er det. De har i årevis bedt om økte bevilgninger, men har ikke nådd fram. De viser til at jeg har hevdet at «ingen tidskifter har økonomi til å betale nær 8000 kr for en anmeldelse». «Tidsskriftene forholder seg til Kritikerlagets minstesatser og forsøker å holde disse.

Magne Lerø
Gaza

Uansvarlig journa­listikk

Saken om NTNU-professoren som uttalte seg om 7. oktober har blitt et alvorlig eksempel på antipalestinsk rasisme, maktubalanse og presseetisk svikt i norsk offentlighet. Bassam Hussein sa: «Også kommer vi til 7. oktober. Vakreste ting som har skjedd i vårt århundre.» Konteksten var et lengre historisk resonnement om tre viktige vendepunkt sett fra et palestinsk perspektiv. I ettertid har Hussein innsett at adjektivet «vakreste» var feil av ham å bruke og understreket at han ikke brukte ordet om selve angrepet eller lidelsene til ofrene, og at det ikke måtte tolkes som støtte til terror eller folkerettsbrudd.

Lise Behné Eie
Meirverdiavgift

Matkøar i velferds­staten

1. mai-artikkelen min i Fokus-spalta handla om matprisar. Eg hevda at Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre regjerer mot betre vitande når dei hevdar at billig mat er lite treffsikkert for å hjelpe dei fattige. Dette grunngjev dei med at dei rike brukar meir pengar på mat enn dei fattige. Ein momsreduksjon vil derfor gje større skatte­lette til ein rik husstand enn ein fattig. I neste utgåve av avisa gjekk Olav Vadstein eit steg vidare: 9 av 10 treng ikkje billigare mat for å bli mette i Norge.

Håvard Teigen