Debatt

Mer faglighet fra natur­be­ve­gelsen, takk

Sigrid Bratlie (PhD molekylærbiologi, medlem av forskningskonsortiet GENEinnovate, strategisk rådgiver i Kreftforeningen), Muath Alsheikh (Førsteamanuensis i planteavl, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, forskningssjef ved Graminor), Trygve Brautaset (Professor i syntetisk biologi, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet), Espen Gamlund (Professor i filosofi, Universitetet i Bergen), Arne Holst-Jensen (Seksjonsleder, Forskning mattrygghet og dyrehelse, Veterinærinstituttet), Camilla Tøndel, professor i medisin, Universitetet i Bergen, overlege ved Haukeland Universitetssykehus og Anna Wargelius, forskningssjef ved Havforskningsinstituttet
FRYKT OG AVSKY: Norske naturorganisasjoner burde vite bedre enn å spille på folks frykt for sprøytemidler og miljøkatastrofer, skriver flertallet i utvalget. Her en GMO-protest i Paris tidligere i år. Foto: GEOFFROY VAN DER HASSELT, NTB/AFPFRYKT OG AVSKY: Norske naturorganisasjoner burde vite bedre enn å spille på folks frykt for sprøytemidler og miljøkatastrofer, skriver flertallet i utvalget. Her en GMO-protest i Paris tidligere i år. Foto: GEOFFROY VAN DER HASSELT, NTB/AFP

Kun timer etter at Genteknologiutvalgets drøyt 500-siders NOU var publisert, var Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen og andre fra naturbevegelsen på trykk med skarp kritikk av våre forslag til oppmykning av genteknologiregelverket. Ikke bare undres vi over at de hadde rukket å ta stilling til så kompleks faglig materie og omfattende anbefalinger så raskt, vi er også skuffet over mangel på faglig presisjon og nyanser i kommunikasjonen.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag brukerLogg inn

Debatt

Sionisme

Jo, transfer var en sentral idé

Sven Røgeberg avviser i sin kommentar til Trude Strand den 22. april, at «ideen om ‘transfer’ preget Ben-Gurions politiske tenkning og virke». Sannheten er en annen. Palestinernes antall og høye fødselsrater var oppfattet som et av de største hindrene for etableringen av en jødisk stat. For sionistene fikk det å minimere den palestinske befolkningen høy prioritet. Peel-kommisjonen (1936), som hadde som hovedoppgave å fri Storbritannia fra dets (feilslåtte) mandatoppgave (1920–48), foreslo en deling av Palestina mellom jøder og palestina-arabere og dertil «transfer» av tusenvis av de araberne som ville befinne seg i de jødiske territoriene. Som Røgeberg skriver, ble Peel-kommisjonens forslag lagt politisk død, da ingen av partene ville godta den.

Guri Aarseth
Kjønn

Kvinnekamp treng røyndom

I eit lesarinnlegg i Klassekampen 23. april vert ein ny høgsterettsdom frå Storbritannia omtalt som eit «knusande slag for transpersonars rettar», og definisjonen av kvinne vert framstilt som reduserande og kvinnefiendtleg. Dersom vi løftar blikket og ser på kva dommen faktisk seier – og kvifor kvinner har kjempa for denne dommen – blir biletet eit anna. Den britiske høgsterettsdommen stadfester at ordet «kvinne» i likestillingslova viser til biologisk kjønn. Ei kvinne er, som Labour-leiar Keir Starmer no også har innrømt, ein vaksen person av hokjønn. Det burde ikkje vere kontroversielt. Det er denne røynda om kjønn som kvinners rettar, statistikk, tryggleiksbehov og positive særtiltak er tufta på. At dette no blir slått fast juridisk, er ikkje eit angrep på transpersonar.

Sonia Arisland, Kamilla Aslaksen og 4 andre
Historie

‘Nordmenn’, Øhra?

Truls Øhra fekk ei heilside i Klassekampen 23. april til å fortella om «nordmannen» keisar Fredrik 2., som ifølgje Øhra gjorde slutt på krosstoga i 1218. Men normannarane var ikkje nordmenn og krosstoga tok ikkje slutt i 1218, sjølv om dei då heldt på å ebba ut. Fredrik 2. blei den siste kristne kongen av Jerusalem som sjølv sette sine bein i Jerusalem. Fredrik 2. blei fødd i normannarstaten Sicilia, som då var ein av det kristne Europas viktigaste statar, med mye samband med den muslimske verda.

Leiv Olsen