Debatt

Mer faglighet fra natur­be­ve­gelsen, takk

Sigrid Bratlie (PhD molekylærbiologi, medlem av forskningskonsortiet GENEinnovate, strategisk rådgiver i Kreftforeningen), Muath Alsheikh (Førsteamanuensis i planteavl, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, forskningssjef ved Graminor), Trygve Brautaset (Professor i syntetisk biologi, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet), Espen Gamlund (Professor i filosofi, Universitetet i Bergen), Arne Holst-Jensen (Seksjonsleder, Forskning mattrygghet og dyrehelse, Veterinærinstituttet), Camilla Tøndel, professor i medisin, Universitetet i Bergen, overlege ved Haukeland Universitetssykehus og Anna Wargelius, forskningssjef ved Havforskningsinstituttet
FRYKT OG AVSKY: Norske naturorganisasjoner burde vite bedre enn å spille på folks frykt for sprøytemidler og miljøkatastrofer, skriver flertallet i utvalget. Her en GMO-protest i Paris tidligere i år. Foto: GEOFFROY VAN DER HASSELT, NTB/AFPFRYKT OG AVSKY: Norske naturorganisasjoner burde vite bedre enn å spille på folks frykt for sprøytemidler og miljøkatastrofer, skriver flertallet i utvalget. Her en GMO-protest i Paris tidligere i år. Foto: GEOFFROY VAN DER HASSELT, NTB/AFP

Kun timer etter at Genteknologiutvalgets drøyt 500-siders NOU var publisert, var Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen og andre fra naturbevegelsen på trykk med skarp kritikk av våre forslag til oppmykning av genteknologiregelverket. Ikke bare undres vi over at de hadde rukket å ta stilling til så kompleks faglig materie og omfattende anbefalinger så raskt, vi er også skuffet over mangel på faglig presisjon og nyanser i kommunikasjonen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Bistand

Korttenkt å kutte FN-sambandet

Regjeringens budsjettkutt til FN-sambandet setter en unik kunnskapsinstitusjon i fare. Dette er uforståelig og uklok politikk fra regjeringen. I en tid preget av krig i Europa, og svekket tillit til demokrati og internasjonalt samarbeid, trenger vi mer kunnskap om FN, folkeretten og globale løsninger – ikke mindre. Likevel risikerer vi nå å svekke en av de viktigste aktørene som formidler nettopp denne kunnskapen til folk i hele landet. Kuttet rammer spesielt lærere og skoleelever, men også det norske demokratiet som helhet. Hvert år møter FN-sambandet over 100.000 unge mennesker gjennom sitt arbeid i skolen. Tilbudene bidrar til å gjøre komplekse internasjonale spørsmål forståelige og relevante. De gir innsikt i hvorfor internasjonale regler og institusjoner betyr noe, spesielt for et lite land som Norge. Kunnskap om FN og folkeretten er ikke bare et spørsmål om utenrikspolitikk.

Benedicte Bull (professor, UiO) og 16 andre
Antisemittisme

Den siste pogromen

Henryk Blaszczyk var åtte år gammel og var endelig kommet hjem til Kielce, midt imellom Kraków og Warszawa. Han møttes av sine sinte foreldre som hadde meldt ham savnet til politiet ettersom han hadde vært borte i tre dager uten å si hvor han skulle. Foreldrenes reaksjon gjorde ham redd og målløs. Det var da faren stilte ham spørsmålet. «Har jødene tatt deg?». Henryk visste ikke hva han skulle si.

Tomas Ibsen Göransson
Fiske

Bærekraft, rytme og torsk

Havet blir varmere, og skreien tilpasser seg. Da holder det ikke å justere kvoter. Skal verdens største torskebestand forbli bærekraftig, må forvaltningen bygge på den biologiske rytmen som gjennom generasjoner gjorde bestanden robust. Klassekampen og journalist Ole M. Rapp peker på at stigende havtemperatur i Barentshavet kan være en viktig forklaring på den svake utviklingen for skreien. Det er en viktig observasjon. Men klimaendringene er bare én del av bildet.

Arne Pedersen