Debatt

Mer faglighet fra natur­be­ve­gelsen, takk

Sigrid Bratlie (PhD molekylærbiologi, medlem av forskningskonsortiet GENEinnovate, strategisk rådgiver i Kreftforeningen), Muath Alsheikh (Førsteamanuensis i planteavl, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, forskningssjef ved Graminor), Trygve Brautaset (Professor i syntetisk biologi, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet), Espen Gamlund (Professor i filosofi, Universitetet i Bergen), Arne Holst-Jensen (Seksjonsleder, Forskning mattrygghet og dyrehelse, Veterinærinstituttet), Camilla Tøndel, professor i medisin, Universitetet i Bergen, overlege ved Haukeland Universitetssykehus og Anna Wargelius, forskningssjef ved Havforskningsinstituttet
FRYKT OG AVSKY: Norske naturorganisasjoner burde vite bedre enn å spille på folks frykt for sprøytemidler og miljøkatastrofer, skriver flertallet i utvalget. Her en GMO-protest i Paris tidligere i år. Foto: GEOFFROY VAN DER HASSELT, NTB/AFPFRYKT OG AVSKY: Norske naturorganisasjoner burde vite bedre enn å spille på folks frykt for sprøytemidler og miljøkatastrofer, skriver flertallet i utvalget. Her en GMO-protest i Paris tidligere i år. Foto: GEOFFROY VAN DER HASSELT, NTB/AFP

Kun timer etter at Genteknologiutvalgets drøyt 500-siders NOU var publisert, var Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen og andre fra naturbevegelsen på trykk med skarp kritikk av våre forslag til oppmykning av genteknologiregelverket. Ikke bare undres vi over at de hadde rukket å ta stilling til så kompleks faglig materie og omfattende anbefalinger så raskt, vi er også skuffet over mangel på faglig presisjon og nyanser i kommunikasjonen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Terrorangrep

Hvordan gjenkjenne antise­mit­tisme – og hvordan ta problemet på alvor

Kjetil Braut Simonsen
Kjønn

Om å puste med magen

Karoline Skarstein skriver i Klassekampen at transpersoner har like mye rett til å bli ivaretatt og respektert i møte med offentlige tjenester som alle andre. Som lærer er jeg hjertens enig. Min profesjon er spesialtrenet til å «se» alle elever med de egenskaper, utfordringer og behov den enkelte måtte ha – hele tiden. Det gjelder også de målgruppene med kjønnsutfordringer som Bufdir bekymrer seg for og vil følge opp med en egen veileder. Direktoratets anbefalinger er egentlig overflødige og ganske nedlatende. Sikkert godt ment, men de kan lett leses som en undervurdering av en hel yrkesgruppe. Det kan også ligge i forslaget en oppfatning av at barn med kjønnsinkongruens trenger å bli sett og tilgodesett mer enn andre elever.

Jan Øvensen
Skole

Metode­frihet handler om valg, ikke skjerm

I Klassekampen 12. desember tegner Bendik Wold et levende bilde av lærerens metodefrihet slik den kan se ut når profesjonelt skjønn faktisk får rom. Nettopp derfor er det problematisk når han i samme innlegg hevder at Utdanningsforbundet forsvarer «å dytte enda mer skjerm på seks- og sjuåringer», og knytter dette direkte til begrepet metodefrihet. Dette er så grovt at det nærmer seg det usaklige. Når Wold spør om metodefrihet i dag i praksis handler om mer skjerm for de yngste, er svaret nei. Utdanningsforbundet mener tvert imot at det er klokt å være varsomme med digitale verktøy i begynneropplæringen. Det avgjørende er likevel ikke om slike verktøy brukes, men hvorfor, hvordan og i hvilke situasjoner.

Thom Jambak