Nett-tidsskriftet Sakprosa har landet et nytt nummer – om sakpoesi. Hva er sakpoesi? Redaktørene Johan Laurits Tønnesson og Mads Claudi skriver i sitt klargjørende forord at mens konvensjoner regulerer både hvordan lyrikk blir skrevet og offentlig mottatt, har det også alltid vært skrevet lyrikk som motsetter seg konvensjonene. Men selv «antipoesi» er poesi – poesisjangeren lever helt fint med brudd og antagonismer i alle former. Det som likevel skiller poesi og sakpoesi, ligger i hvordan stoffet er innhentet og brukt. Det forplikter hvis diktet markerer at det avstår fra å dikte fritt. Sakpoesien påberoper seg ikke å være allmenngyldig, som annen poesi gjerne gjør, den er konkret og forankret i en virkelighet. I likhet med annen poesi skaper sakpoesi oppmerksomhet om virkemidlene og gjør språket synlig, i motsetning til sakprosa, hvor saken som regel er overordnet.
Begrepet er nytt – men sjangeren har røtter i det dansk-norske eneveldet. Er sakpoesien kommet for å bli?
Poesiforskning pågår
