Ordet ‘debutant’ har mytologisk sus over seg, men er en språklig dinosaur. En gang ble den særegne kraften i ordet opprettholdt av 1800-tallets åndsliv, av litterære feider på Theatercafeen og av notiser i avisene hver gang en ny dikterspire ble antatt, i dag må virkeligheten for de litterære debutantene beskrives som stusselig i forhold.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
