Mens selvmordet i klassiske romaner som «Madame Bovary» og «Anna Karenina» fungerer som et effektivt plottgrep og symbol for maktesløshet, er det mislykkede forsøket ikke like absolutt. Istedenfor er denne ufullendte tragedien gjerne et brudd i fortellingen som åpner opp for nye kamper og erkjennelser. Ikke et bunnløst dyp, men et smertefullt fall til en steinbunn karakteren med sine ødelagte bein på mirakuløst vis kan ta ny sats fra.
Signe Holm har skrevet en ambisiøs og språkbevisst roman. Det vinner og taper hun på.
Det som ikke dreper
