Dagboka

Mads

Martin Årseth

Det er ikkje lenger noko ein døyr av , men døyr med .» I fjor vår henta eg ein katt som hadde levd eit tøft liv ute, men som no trong eit tryggare og rolegare liv. Eg bur i tredje etasje og trong ein katt som ikkje kunne vere ute. «Heldigvis» har Mads feline immunodeficency virus (FIV) og må vere inne. Dyrebeskyttelsen fortalde om sjukdomen og gav meg nokre tips til forsikringsselskap som dei meinte hadde gode haldningar. «Etter kvart som folk har fått meir kunnskap om FIV, forsvinn òg fordommane.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Ronny

Denne spalta er en kjærlighetserklæring til Ronny. Ikke en spesifikk Ronny, men alle dere Ronny-er der ute. Og jeg vet dere finnes. Helt konkret vet jeg at det finnes 5525 av dere i Norge. (Takk, Statistisk sentralbyrå!) Og dere har alle måttet leve med at navnet deres er knyttet til stigma. Vi bruker «Harry» (som det er 1661 av) som en måte å kalle ting ukultivert og kjip, men når man i nyhetene skal gi falske navn til ungdomskriminelle eller voldsmenn, går man gjerne til Ronny. Det betyr selvsagt at holdningene til disse navnene er en ganske uggen form for klasseforakt.

Pål Hellesnes

Støvkanin

I anledning morgendagen, litt statistikk: I 1980 gjorde den gjennomsnittlige mannen husarbeid i 2 timer og 26 minutter hver dag, mens kvinner holdt på nesten dobbelt så lenge. Den siste tidsbruksanalysen kom i 2024 og viser et litt jevnere bilde: Kvinner gjør husarbeid i 3 timer og 30 minutter hver dag, mens menn klokker inn til 2 timer og 46 minutter. Sammenliknet med for 46 år siden gjør menn 20 minutter mer i huset hver dag, og kvinnene gjør én time og et kvarter mindre. Men: Fremdeles gjør kvinner mer i husholdningen enn menn. Om det bor en kvinne og en mann i huset, har de mistet tilsvarende et dagsverk i uka. Dette er husarbeid ingen lenger gjør. Kvinner og menn er i arbeid og tidsklemme, og sjansene er store for at skittentøyet tårner seg opp, i haug og dunge, og at støvkaniner landet rundt jubler.

Frida Holsten Gullestad

Iran

Det finst mange bilete av kvinner i Teheran med korte skjørt og udekka hår før den islamske revolusjonen i 1979. Det treng ikkje å bety at alle iranarar var veldig liberale og frigjorte før revolusjonen. Mitt inntrykk etter å ha reist rundt i Iran og prata med folk, er at folk der er ganske konservative. Kanskje kvinnene på dei gamle bileta tilhøyrde ein liten, urban elite. Ein gong i den iranske byen Isfahan trefte eg ein 16 år gamal gut som hadde lært seg å prate engelsk med amerikansk aksent, ved å stå på taket til huset han vaks opp i og prate til seg sjølv. Han var veldig oppteken av den amerikanske sjølvhjelpsguruen Tim Ferriss. Guten drøymde om å bli gründer og ville vite kva eg meinte om boka «The 4-Hour Workweek».

Aleksander Åsnes