Akkurat nå

Hoggorm

T. Dohrnii (fung.)

Vanligvis lever jeg et greit liv med utgangspunkt i setningen «det jeg ikke veit har jeg ikke vondt av». Det betyr imidlertid ikke at jeg ikke leser nyheter, eller ikke er opptatt av å forsøke å sette meg inn i andre menneskers situasjon og livsvilkår. I praksis betyr det at jeg lukker ørene når kollegaer forteller om noen som ble bitt av en abbor på svømmetur i marka og lar være å google «Finnes det ulv i Nordmarka?» når jeg er på telttur.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

Umeld besøk

Min son syntest det var litt rart då me her ein dag banka på døra hos nokon eg kjente for å få lada telefonen. Men sånn er det blitt. Me måtte ha meir batteri og ringte på hos foreldra til ei barndomsveninne, som slapp oss inn og fann fram ladaren til oss før telefonen slo seg heilt av. Me fekk også slå av ein prat om det eine og det andre, og plutseleg dukka barndomsveninna mi opp, og me fekk ein prat med ho også. Me går på for få umelde besøk til folk i dag. At nokon stoppar opp og ringer på til oss utan at me er varsla fyrst, høyrer til det sjeldne. Nyleg kom forresten ein politikar på ein rundtur. Ho lurte på om det var forbetringspotensial i område ho kunne ta med seg inn til kommunen, og eg fekk helt ut av meg småting rundt i nabolaget som irriterte (som bilane som køyrer for fullt, og eit fotballag som har invadert det offentlege rom med reklameplakatar for eit treningsstudio). Vennane til barna mine kjem derimot utan å gi beskjed fyrst, og kjekt er det. Titt og ofte dukkar det opp nokon utan ein avtale.

Holly

Historie

I Nord-Norge er det alltid et pluss å kunne fortelle en god vits i festlig lag. Eller «historie» som gamlingene kaller det. Jeg kunne ikke en eneste slik «historie», og selv om jeg jobba meg gjennom gamle Rorbua-klipp på Youtube, var det ingen som var spesielt morsomme. Heldigvis finnes den begavete svenske komikeren Jonas Gardell. Så for å slå gjennom i selskapslivet, stjal jeg en av vitsene hans og tilpasset den til nordnorske forhold. Her passer det med en liten advarsel. Dette er ikke en utpreget snill vits, og humorpoenget er hentet fra det mørkeste kapitlet i europeisk historie. Vær så god: For noen år siden bestemte Nordland teater i Mo i Rana seg for å sette opp teaterstykket «Anne Franks dagbok». Det var en stor produksjon som inkluderte både profesjonelle skuespillere og lokale revy- og teatertalenter fra helgelandsregionen. Til å spille hovedrollen som Anne Frank, hadde regissøren funnet ei nydelig 19 år gammel jente fra Leirfjord. Hun hadde mørkebrunt bølgende hår, og kastanjebrune øyne, og et sånt fjes som ikke helt blir voksent.

Nordlands trombone

Velstand

På åttitallet var kjøttdeig og spagetti fredagskosen hjemme hos oss. Middelklassebarna ser spørrende på meg og lurer på om jeg mener pasta bolognese. Det gjør jeg ikke. Jeg mener kokt spagetti, tørrstekt kjøttdeig servert i ei ildfastskål og Toro kjøttdeigsaus i ei lita gryte. Først hadde vi spagetti på ­tallerkenen. Så drysset vi over kjøttdeig.

Nordlands trombone