Akkurat nå

Hoggorm

T. Dohrnii (fung.)

Vanligvis lever jeg et greit liv med utgangspunkt i setningen «det jeg ikke veit har jeg ikke vondt av». Det betyr imidlertid ikke at jeg ikke leser nyheter, eller ikke er opptatt av å forsøke å sette meg inn i andre menneskers situasjon og livsvilkår. I praksis betyr det at jeg lukker ørene når kollegaer forteller om noen som ble bitt av en abbor på svømmetur i marka og lar være å google «Finnes det ulv i Nordmarka?» når jeg er på telttur.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

Jaktprat

Nei, nei, eg har ikkje jegerprøve. Nokon reagerte på at eg drog ut for å leite etter kongen, skogens altså, utan å ha med meg rifle. Det er mange år sidan det løpet vart køyrt. Eg veit ikkje kor mange gonger eg strauk på teoriprøva. Før kurset såg eg ikkje opp ned på ei ugle. I nokre år hang det nemleg eit bilete av ei hornugle på det lokale biblioteket, men nokre rakkarungar hadde snudd det. Eg trudde det var horna som stakk opp av hovudet, eg, men det viste seg å vere beina. Etter kurset, derimot, kunne eg litt meir, men forsøk sjølv å sjå forskjell på enkeltbekkasin og dobbeltbekkasin.

Kvarg Nikolai Svartaasen

Kongemøtet

Det kjendest på kroppen. Fleire av kameratane mine hadde møtt kongen. Alle er borte no, men eg kan enno høyre stemmene i hovudet mitt. Samtlege kameratar er ikkje borte, altså, gud betre, men dei få som skrøyt av kongemøtet. «Du må berre oppleve det.» «Eg vart eit nytt menneske etter at eg møtte han, eg.» «Du trur du veit kor han eigentleg held til, men plutseleg møter du han på dei villaste plassar.» Sjølv hadde eg vore temmeleg avmålt ganske lenge, men når alle seier det dei seier og vil lure deg ut av kjellarstova for å oppleve noko nytt, må ein av og til lytte. Difor gjorde eg eit heiderleg forsøk.

Kvarg Nikolai Svartaasen

To typer

Det finnes to typer mennesker i verden: De som deler mennesker inn i to typer, og de som ikke gjør det. Om vi for argumentets skyld sier at både du og jeg, kjære leser, tilhører gruppe en, så finnes det to typer mennesker i verden: De som føler mest på sorgen over at noe er forbi, og de som gleder seg over det de hadde. Ta starten på september, som eksempel. Det er kort tid siden vi hadde varme, solfylte augustdager og kvelder. Dager da temperaturen fortsatt var lun, og bladene på trærne holdt krampaktig på grønnfargen, en stakket stund til. Dager med drøsete samtaler med venner eller familie over noen glass, med grillmat og livemusikk i bakgårder. Men det var da.

Astronauten