Akkurat nå

Hoggorm

T. Dohrnii (fung.)

Vanligvis lever jeg et greit liv med utgangspunkt i setningen «det jeg ikke veit har jeg ikke vondt av». Det betyr imidlertid ikke at jeg ikke leser nyheter, eller ikke er opptatt av å forsøke å sette meg inn i andre menneskers situasjon og livsvilkår. I praksis betyr det at jeg lukker ørene når kollegaer forteller om noen som ble bitt av en abbor på svømmetur i marka og lar være å google «Finnes det ulv i Nordmarka?» når jeg er på telttur.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

Algo

Tenk deg hvis du hadde en samboer som gradvis helt sluttet å snakke med deg. Hvor frustrerende det ville vært. Du blir langt mer opptatt av kroppsspråket. Lese humør og stemning ut fra om samboeren smiler eller ser skuffet ut. Så forsvinner all mimikk fra samboerens ansikt, du klarer ikke lenger lese noe av ansiktsuttrykk, holdning eller væremåte. Du blir desperat, du er nødt til å se etter selv de minste variasjoner for hint til hva samboeren din tenker og ønsker. Står hun et sekund lenger foran kjøleskapet enn vanlig? Lukker han døren litt hardere enn han pleier? Sånn jobber algoritmene i livet mitt.

Konsulenten

Du og De & vi to

Vi har det greit i Norge. Da tenker jeg verken på velferdsstat eller oljeinntekter, men på det lille ordet du. Her på bjerget sier vi du til alle, uavhengig om du snakker med sjefen eller bestemor. Enkelt, sosialdemokratisk og greit. Slik er det ikke overalt. På kontinentet holder man fortsatt fast på gamle tiltaleformer. Der kan det ta årevis å bli dus: Angela Merkel sier visstnok fortsatt «De» til sekretæren sin, etter over 20 år.

Din fortrolige

Helge-odyssé II

Jeg starter der jeg slapp i går. Det er enda en del igjen å fortelle om min helge-odyssé. Så det er bare å lese videre for dem som ønsker det. I går avsluttet jeg beretningen om en strabasiøs elbil-kjøretur fra Oslo til Skjolden med at kjæresten og jeg ankom Eide Gard rundt midnatt. Da jeg søkte opp stedet nå, ser jeg at Eide Gard ikke ligger i Skjolden, men i Ølen i Vindafjord ­kommune. Ikke bare kjører jeg elbil, jeg kommer også fra Oslo og kan ingenting om Norge for øvrig. Uansett, Eide Gard er et restaurert gårdstun fra 1800-tallet, som har blitt tildelt Olavsrosa fra Norsk Kulturarv. Så dere kan forestille dere hvordan det var da gårdeier Amalie viste oss rundt i det gamle trehuset, med utsikt mot åkrene og de bratte fjellene utenfor, og til sist til rommet vårt, hvor to morgenkåper og hotelltøfler ventet oss.

Belladonna