Akkurat nå

Hoggorm

T. Dohrnii (fung.)

Vanligvis lever jeg et greit liv med utgangspunkt i setningen «det jeg ikke veit har jeg ikke vondt av». Det betyr imidlertid ikke at jeg ikke leser nyheter, eller ikke er opptatt av å forsøke å sette meg inn i andre menneskers situasjon og livsvilkår. I praksis betyr det at jeg lukker ørene når kollegaer forteller om noen som ble bitt av en abbor på svømmetur i marka og lar være å google «Finnes det ulv i Nordmarka?» når jeg er på telttur.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

Til pumpene!

I går gikk strømmen i Oslo sentrum, og dermed sluttet en fontene utenfor Rådhuset å sprute vann. Betyr det at vi ikke hadde fontener før vi fikk strøm? Jeg ser for meg at det var flotte kjeruber i plaskende velvære utenfor Versailles på Louis og Maries tid. Men hvordan fikk de vannet til å sprute? Var det et vaktlag, de to gode vennene Jean-Jacques og François Marie, som mannet et pumpesystem, opp og ned, opp og ned, i sitt ansikts sved som det heter, gjennom varme og kalde dager? Var det slik at lyden fra kjerub-fontenene dysset Marie i søvn, slik white noise-appene gjør det for ungdommen nå til dags, og derfor krevde hun at vaktlagene mannet pumpene døgnet rundt? Ifølge internett var det over 50 fontener i Versailles, ikke bare kjeruber, men løver, ulver, drager og en hel masse andre figurer fra fjern og nær, som kastet vann hit og dit i vill kakofoni. Hvor mange vaktlag var det egentlig som bemannet alle disse pumpene? Jean-Jacques og François Marie må ha hatt en hel masse kolleger, helt sikkert ikke på tariffavtaler, som pumpet med dem. Det høres ut som en kjedelig jobb – ikke rart det til slutt ble revolusjon. Jeg har ikke vært i Versailles, men jeg har vært på MetLife, der Frankrike spilte mot Senegal. Jeg følger med på amerikansk sport og kjente med en gang igjen Eli Manning da han ble vist på tv-skjermen, for han har jeg sett spille på MetLife. Jeg kjente også igjen Alex Caruso, basketballspiller, tidligere i VM. De norske kommentatorene har ikke peiling. Jeg står klar ved pumpene, hvis de trenger hjelp.

Konsulenten

VM-feber

Gratulerer, markedskreftene. Dere har laget så mange dårlige ­VM-relaterte reklamer at jeg allerede begynner å bli lei av VM. Og jeg fikk ikke engang med meg at VM hadde begynt, for i vår husholdning heier vi på New York Knicks, og natt til søndag vant Knicks sitt første NBA-mesterskap på 53 år, og vi har hatt full oppmerksomhet på det og på å ikke avsløre resultater før vi får sett kampene. Jeg anbefaler alle å gå på Youtube og finne klipp fra ­feiringen på gatene i New York. Det er ­Norge-Brasil i 1998-stemning, bare i veldig mye større målestokk. På torsdag er det seiersparade mellom skyskraperne på nedre Manhattan i «Canyon of Heroes» – da følger jeg Dag Inge Ulsteins anbefaling og skulker jobb. Tilbake til VM: Det virker som om absolutt alle markedssjefer i Norge har bestemt seg for at nå vi si ulike varianter av «VM er gøy, kjøp greiene våre». Power og Rema 1000 har ingen rettigheter til lagbilder eller bilde av pokalen, så de lager bare obskure ordspill eller polyester-futurisme som handler både om lave priser men også om fotball fordi VM, men ikke eksplisitt. Det kan ikke være lett, for alle som lager reklamen, vet nok at alle de andre som lager reklame holder på å koke i hop tilsvarende budskap, og da blir det ekstra viktig å finne på noe originalt. David Epstein har nettopp gitt ut en bok som heter «Inside the Box», hvor han skriver at det å sette opp rammer og begrensninger kan være veldig bra for kreativiteten. Neimen om jeg vet etter å ha sett alle disse reklamene. Melkesjokolade har tatt et bilde av landslaget og skrevet «Et lite stykke Norge».

Konsulenten

Senga

Eg sjekka nyleg inn på hotell. Sette av meg skoa, hang jakka på ein kleshengar. Vrengde av meg ­genseren, som eg la på skrivebordet. La meg på senga, og såg føre meg folk eg tenkte hadde lege der før meg: Rekneskapsføraren. Ei eldre dame som snart skal gå av med pensjon. Har vore på ein konferanse ho ikkje fekk noko ut av.

Holly