Kirka og arbeiderbevegelsen

Håpet som brast

Mange drømte om borgfred mellom arbeiderbevegelsen og kristenfolket etter krigen. Slik skulle det ikke gå.

FAMLING: Gradvis gjenoppsto gamle fronter. Det skyldtes famling og manglende forståelse, først og fremst fra Arbeiderpartiets side, sier historieprofessor Nils Ivar Agøy. Foto: Anniken C. MohrFAMLING: Gradvis gjenoppsto gamle fronter. Det skyldtes famling og manglende forståelse, først og fremst fra Arbeiderpartiets side, sier historieprofessor Nils Ivar Agøy. Foto: Anniken C. Mohr

Kirka hadde imponert arbeiderbevegelsen i motstandskampen under den tyske okkupasjonen av Norge 1940–1945. Da frigjøringen kom håpet mange derfor på et tettere samarbeid og større gjensidig forståelse mellom de to folkebevegelsene. Historieprofessor Nils Ivar Agøy kommer i disse dager med boka «Knuste drømmer» om forholdet mellom arbeiderbevegelsen og kristenfolket i etterkrigstida, der han viser hvorfor det likevel skar seg. Det er en dramatisk historie, som framstår nesten som en politisk thriller – fra en løfterik begynnelse i 1945 til dyp fortvilelse bare åtte år seinere. Kristenfolket satt igjen med en følelse av å ha fått «en knyttneve i ansiktet».

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Tidens tegn

På sengekanten

Journalist, avistegner i Dag og Tid og en av kari­ka­tur­teg­nerne som får årets Fritt Ord-pris.

Kringsjå

​​​​​​​Hvor­dan kan venstre­sida være både femi­nistisk og antira­sis­tisk, og samtidig så full av klasse­for­akt?

Kommentar

Hva har kleine sms-meldinger i offent­lig­heten å gjøre?