Kirka hadde imponert arbeiderbevegelsen i motstandskampen under den tyske okkupasjonen av Norge 1940–1945. Da frigjøringen kom håpet mange derfor på et tettere samarbeid og større gjensidig forståelse mellom de to folkebevegelsene. Historieprofessor Nils Ivar Agøy kommer i disse dager med boka «Knuste drømmer» om forholdet mellom arbeiderbevegelsen og kristenfolket i etterkrigstida, der han viser hvorfor det likevel skar seg. Det er en dramatisk historie, som framstår nesten som en politisk thriller – fra en løfterik begynnelse i 1945 til dyp fortvilelse bare åtte år seinere. Kristenfolket satt igjen med en følelse av å ha fått «en knyttneve i ansiktet».
Mange drømte om borgfred mellom arbeiderbevegelsen og kristenfolket etter krigen. Slik skulle det ikke gå.
Håpet som brast
