DebattSosiologi

Angsten for biologi

Anja Ariansen (Postdoktor, sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen)

I artikkelen «Sosiologer krangler om gener» i Klassekampen 23. mai argumenterer Magne Flemmen for at biologiske årsaker til klasseposisjoner har politiske implikasjoner: «Sosiale maktforhold framstår som naturgitte og dermed uangripelige». Selv deler jeg Flemmens bekymring for ulikhet, men jeg er enda mer bekymret for at vi sosiologer har en så sterk frykt for å gjenskape fortidens sosialdarwinisme at den hindrer oss i å integrere nødvendig kunnskap som vi trenger for å forstå hvordan maktutøvelse er sammenvevd med biologisk og psykologisk kunnskap i dag. Vi trenger slik kunnskap for å forstå konsekvensene av makt og ulikhet, anvendelse av biologisk og psykologisk kunnskap i profittsterke industrier, og for å skape en mer miljøbevisst sosiologi.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Unionsoppløsning

Utan eit einaste skot

7. juni 1905 gjekk Noreg ut av unionen med Sverige og blei eit fritt og sjølvstendig land. Det skjedde utan at eit einaste skot var losna og utan at eit einaste liv gjekk tapt. Det hadde ikkje trengt å gå så bra. Kontrasten er stor til Irland, eit anna land som var i tvungen union med eit dominerande naboland. Irane måtte kjempe ein geriljakrig mot britiske styrkar i åra 1919–2021 for å oppnå fridom frå Storbritannia, og krigen førte til over 2300 drepne. Noregs frigjering frå Sverige kunne også ha enda i krig.

Unni Eikeseth
Fastlegeordningen

Fastlege­ord­ningen kan ikke styres fra måned til måned

For litt siden åpnet jeg en e-post som fortalte at basistilskuddet – den statlige finansieringen av fastlegekontoret – uten forvarsel var blitt endret. Basistilskuddet er inntekten som holder legekontoret i drift fra måned til måned. I mitt tilfelle gikk det ned. Beregningsmodellen er ny. Tallene er andre. Grunnlaget for hvordan legekontoret drives, er forandret. Hva betyr dette for videre drift? Jeg ble stående en stund med kaffekoppen i hånden.

Amir David Arden og Vegard von Wachenfeldt
Flydrivstoff

Grønn­vas­kingen i luftfarten

Erik Lahnstein i NHO Luftfart innrømmer at luftfartens klimaeffekt er større enn CO₂-effekten alene. I tillegg til at flytrafikkens faktiske klimapåvirkning er omtrent dobbelt så stor som effekten av de rene CO₂-utslippene, kommer det at de reelle CO₂-utslippene fra verdens luftfart er om lag 50 prosent høyere enn det som er rapportert inn til FN, sa Helene Muri til NRK i 2024. I så fall blir regnestykket omtrent slik: Hvert rapporterte tonn CO₂ tilsvarer 1,5 tonn CO₂-utslipp. Bruttovirkningen tilsvarer tre tonn CO₂-utslipp. Med 50 prosent biodrivstoff skal 0,5 tonn CO₂-trekkes fra. Nettovirkning av hvert tonn rapporterte CO₂-utslipp tilsvarer (3-0,5) tonn = 2,5 tonn CO₂. Dette forutsetter i tillegg: 1) Bransjen må bruke biodrivstoff som ikke finnes; 2) Bransjen kan trylle (dyrke og gjødsle biodrivstoffplanter, og fremstille, raffinere og transportere biodrivstoff uten å bruke ressurser eller forårsake utslipp). Lahnstein har rett i at anslaget på 2,5 tonn er usikkert.

Pål Jensen