DebattSosiologi

Angsten for biologi

Anja Ariansen (Postdoktor, sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen)

I artikkelen «Sosiologer krangler om gener» i Klassekampen 23. mai argumenterer Magne Flemmen for at biologiske årsaker til klasseposisjoner har politiske implikasjoner: «Sosiale maktforhold framstår som naturgitte og dermed uangripelige». Selv deler jeg Flemmens bekymring for ulikhet, men jeg er enda mer bekymret for at vi sosiologer har en så sterk frykt for å gjenskape fortidens sosialdarwinisme at den hindrer oss i å integrere nødvendig kunnskap som vi trenger for å forstå hvordan maktutøvelse er sammenvevd med biologisk og psykologisk kunnskap i dag. Vi trenger slik kunnskap for å forstå konsekvensene av makt og ulikhet, anvendelse av biologisk og psykologisk kunnskap i profittsterke industrier, og for å skape en mer miljøbevisst sosiologi.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Sexkjøpsloven

Å svekke sexkjøps­loven er feil svar

Takk til Julie E. Stuestøl fra MDG som 28. mars setter ord på den usikkerheten som mange politisk engasjerte kjenner om hvorvidt sexkjøpsloven virker slik den burde. Hun ønsker også å bli opplyst om hvorfor Kvinnegruppa Ottar mener at sexkjøpsloven bør styrkes og hva det vil bety i praksis. Hva sier faktisk kunnskapen? Evalueringen av sexkjøpsloven som ble utført i 2014 viste at loven hadde redusert prostitusjonen i Norge med 20–25 prosent, sammenlignet med land uten tilsvarende lovgivning. Etterspørselen hadde gått ned, holdningene til sexkjøp ble mer negative, og Norge ble mindre attraktivt for menneskehandel. Dette er ikke småting – det er kjernen i hvorfor loven ble innført. Prostitusjon er tett knyttet til økonomisk ulikhet, migrasjon og sårbarhet.

Ane Stø
Lønnsoppgjør

Frontfaget som tak

Frontfagsmodellen ble skapt for å sikre ansvarlige lønnsoppgjør og bevare norsk konkurransekraft. For mange av oss som jobber i lavlønnsbransjer har modellen i praksis utviklet seg til noe annet. Normen oppleves ikke lenger som en rettesnor, men som et absolutt tak. Når rammen behandles som en ufravikelig grense, forsvinner handlingsrommet for å løfte bransjer ut av lavlønn. Resultatet er at lønna sakker akterut ­sammenliknet med både industriarbeiderlønn og medianlønn. Et enkelt eksempel illustrerer skjevheten. Fem prosent av 500.000 kroner er noe helt annet enn fem prosent av 650.000 kroner. Konsekvensene er tydelige.

Vegard Tillerflaten og Jan Erik Aukan
Dyrtid

Finans­de­par­te­mentet og forde­lings­po­li­tikken

Departementet, ved statssekretær Ellen Reitan (30. mars), er mot lavere matmoms og hevder at redusert skatt på arbeid virker bedre mot dyrtida. Særlig ved at det kan ordnes så bare de med lav lønn kan få dette skattelettet. Det er påfallende at Reitan ikke har noe å tilby trygdede, arbeidsledige, og eldre med de laveste pensjonene. Arbeiderpartiet ser ut til å ha en idé om at de fleste trygdede kommer i arbeid hvis man bare tar pengene fra dem. Det sies ikke rett ut, men gang på gang stritter partiet imot å øke de minste trygdene, så alle kan komme ut av fattigdom. Og nå, ved at lavere skatt på arbeidskal være vinneroppskriften mot dyrtida.

Bjørn Tore Egeberg