Konsulenten
Skrot
Mens resten av Norge driver vår-reingjøring, er dette høytid for å akkumulere mer skrot i min familie.
Det finnes ikke en konteiner vi klarer å gå forbi uten å kikke oppi etter skatter som andre ikke trenger lenger.
Det finnes ikke det loppemarked som ikke har noe gammel plast vi kan trekke med oss hjem og legge i haugen av leker.
Vi bor i et ganske stort borettslag, så her står det fire konteinere, og to av de har åpen dør slik at ungene også kan gå inn og kikke etter skatter.
Det er så klart utrolig hva folk kaster, men det er egentlig enda mer utrolig hva vi klarer å drasse med oss hjem.
Det blåste en del i forrige uke, så i går fikk vi kjøpt to drager som kanskje funker for 20 kroner på loppemarked, som vi kanskje kan fly neste gang det blåser. Vi har også begynt å samle på konfekt-former i silikon, og ferdigperlene perlebilder.
I konteineren fant vi en liten tralle med tre hyller hvor vi kan legge de to ukomplette memory-spillene og et kortspill til som ingen av oss skjønner reglene til, men som har noen fine bilder på kortene.
En gammel leke-barnevogn til en hundrings fikk også bli med hjem, men det viste seg da den kom i hus at den kom fra et alt annet enn røykfritt hjem. Tårene var både mange og store da vi prøvde å forklare at den ikke fikk bli i stua.
Vi fant en gammel verktøykasse – det har jeg, så den fikk ligge. Hvem er det egentlig som tenker at nå trenger jeg ikke verktøykasse lenger? Jeg kommer ikke til å kvitte meg med sånne ting før ungene rydder ut av dødsboet mitt.