Akkurat nå

Kommunist­utopi

Mens dere går rundt og hutrer og sklir på glattisen der hjemme og kollegene mine strever med et stadig mørkere nyhetsbilde, sparte jeg ferie i hele sommer. Nå skriver jeg spalte fra en elvebredd i et tropisk paradis. Jeg hadde gjort helt minimalt med research før jeg dro, så det kom litt overraskende at alle her er kommunister. Hammer og sigd på røde flagg henger rundt i jungelen her, og når jeg spør, er folk helt klare: Jeg er kommunist, selvsagt, sier de. Jeg er rimelig sikker på at kommunismen ikke passer sammen med religiøs praksis i templer, åndelig søking i astrologi og krystaller og ellers et vidunderlig sammensurium av spirituelle hippier og altruistiske tech-grundere. For ingen her er ateister. Da jeg spurte, bare lo de og sa er det sant? Er ikke kommunister religiøse i Europa? Jaja.

Dagens blodoffer

Har du en drøm om å bli forfatter? spør annonsene for diverse coacher, kurs og betal-selv-forlag. For det første er det litt feil spørsmål. Spørsmålet er om du virkelig føler at du er helt nødt til å skrive en bok, ikke om du har lyst til å skrive en bok. Jeg har ikke lyst til å skrive bok igjen, ikke etter forrige gang. Men nå sitter jeg i saksa, med bokkontrakt og redaktører og forskudd på konto og deadline i sikte. Det er for seint å snu.

Det brenner

NTBs AI glemte å faktasjekke seg selv her om dagen, da den kom i skade på å finne på et navn og noen sitater. Det er en liten skandale. Men da en journalist i Dagens Næringsliv pyntet på sitater og plagierte litt hist og pist for noen år siden, fikk han sparken. Konsekvensene for AI-en er hittil ikke like alvorlige. Den får jo ikke lønn, og man sparker ikke ulønnet arbeidskraft selv om de hallusinerer litt innimellom. Så den hallusinerende AI-en har kommet for å bli. Noen ganger er den litt som en veslevoksen unge som ikke har noen egentlig forståelse av det den hermer etter.