DebattHatefulle ytringer

Fakta, sier du?

Ellen M. Lyngstad (Pensjonist)
ILLUSTRASJON: Knut Løvås ILLUSTRASJON: Knut Løvås

Hei, Lars Thorsen. I leserinnlegget ditt i avisa, 3. juni, sier du «vi driver faktabasert informasjonsformidling». Jeg skjønner at fakta er viktig for deg, for du bruker ordet fem ganger i innlegget ditt. Slik jeg tolker «informasjonsformidling», gjelder ikke det bare det du sier på torg, men generelt, som for eksempel i et leserinnlegg i en avis. Derfor trodde jeg ikke mine egne øyne da jeg leste at «ord skader ingen». Jeg måtte lese det flere ganger. Mener du at denne påstanden er bygd på fakta, på forskning? Jeg har vært lærer i mange år og vet hva hatske eller nedvurderende ord kan gjøre med barn eller unge voksne. Enten disse ordene kommer fra medelever, nettroll, lærere eller foreldre, for den slags skyld.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Lesing

Men kva skal menn lese?

Pisa-tala uroar. Skolen må skjerpe seg, foreldra må stille opp, mobilen må bort. Gutane skal meistre teksten, og mennene må tilbake til bøkene. Men kven tek ansvar for at dei finn forteljingar som fengjer? Etter tjue år som skrivar i utlandet vart eg lektor i vidaregåande og melde meg inn i Den norske Bokklubben for å lese meg opp på norsk litteratur. Å bli kjend med Nina Lykke og møte att Isabel Allendes gudgitte forteljeevne var to rikdommar eg ikkje ville vore utan. Likevel fekk eg raskt kjensla av at eg som mann ikkje høyrde til målgruppa. Mitt inntrykk var at åtte av ti bøker vende seg mot kvinnelege lesarar.

Pål Aarsæther
Kjønnsforskning

Kjønns­forsk­ningen står sterkt

Jeg er helt enig med Kjersti Ericsson når hun i Klassekampen 10. oktober skriver om den viktige kampen for likestilling i det norske samfunnet. Vi har kommet langt siden 1970, men det betyr ikke at regjeringen bremser arbeidet. Forskningsprosjekter med kjønnsperspektiv har blitt betydelig styrket de siste årene. Det viser også Forskningsrådet egne tall. Antall forskningsprosjekter med kjønnsperspektiv er nesten doblet de siste ti årene. Prosjekter med kjønn som hovedproblemstilling har økt enda mer.

Eileen Fugelsnes
Språk

Nynorsk­ef­fekten?

Jeg leste professor Øystein A. Vangsnes sin artikkel «Nynorskeffekten» 7. oktober med interesse. Som stolt halv fjording vil jeg peke på andre faktorer som kan forklare de svært gode skoleresultatene: I statistikker fra da Sogn og Fjordane fortsatt var et fylke, hadde de lavest antall skilsmisser i landet, minst selvmord og blant de aller laveste eller laveste når gjelder rusavhengighet og generell kriminalitet. Kan man ikke bare si at Sogn og Fjordane er en del av landet med relativt harmoniske familier og individer og at dette også gir klare utslag i skoletrivsel og -prestasjoner?.

Knut-Jørgen Plesner