Kronikk

Ønske det og ville det, men gjøre det?

Alle er enige om at skolen bør bli mer praktisk. Skal det bli mer enn retorikk, må vi hente tilbake grindveven fra 70-tallet.

PRAKTISK BEREDSKAP: I 1974 førte man lister over det praktiske utstyret i skolen. Har vi noe å lære av fortiden når skolen igjen skal bli mer praktisk rettet, spør Elise Djupedal. Her en gammel grindvev. FOTO: DIGITALT MUSEUM PRAKTISK BEREDSKAP: I 1974 førte man lister over det praktiske utstyret i skolen. Har vi noe å lære av fortiden når skolen igjen skal bli mer praktisk rettet, spør Elise Djupedal. Her en gammel grindvev. FOTO: DIGITALT MUSEUM

Målet om en mer praktisk og variert skole har dukket opp med ujevne mellomrom de siste 20–30 årene. Det nye nå er at det virker som det er en tverrpolitisk enighet om en ny skolepolitisk kurs. Praktiske og yrkesretta fag har fått stor plass i Høyres nye ungdomsskolestrategi. Regjeringa med Arbeiderpartiet i spissen skal legge fram en stortingsmelding i 2024 om samme tema. Som Aslak Bonde skrev i Morgenbladet før i år, så virker det som at pendelen har svingt vekk fra en ensidig satsing på lesing, skriving og regning. Nå går både høyre- og venstresida inn for at skolen skal bli mer praktisk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Norges­de­mo­kra­tene er det første partiet siden andre ver­dens­krig som går til valg på depor­tasjon av store menneske­grupper, sortert etter rase og religion.

Karl Ove Knausgård vedgår at han «ikke kan noe om datatek­no­logi» – i likskap med humanistar flest.

Regje­ringen vil at norske bønder produserer mer kli­mavenn­lig mat. Samtidig gjør klima­end­rin­gene jobben deres stadig vanske­li­gere.