Kronikk

Ønske det og ville det, men gjøre det?

Alle er enige om at skolen bør bli mer praktisk. Skal det bli mer enn retorikk, må vi hente tilbake grindveven fra 70-tallet.

Elise Farstad Djupedal (Stipendiat i pedagogikk, NTNU)
PRAKTISK BEREDSKAP: I 1974 førte man lister over det praktiske utstyret i skolen. Har vi noe å lære av fortiden når skolen igjen skal bli mer praktisk rettet, spør Elise Djupedal. Her en gammel grindvev. FOTO: DIGITALT MUSEUM PRAKTISK BEREDSKAP: I 1974 førte man lister over det praktiske utstyret i skolen. Har vi noe å lære av fortiden når skolen igjen skal bli mer praktisk rettet, spør Elise Djupedal. Her en gammel grindvev. FOTO: DIGITALT MUSEUM

Målet om en mer praktisk og variert skole har dukket opp med ujevne mellomrom de siste 20–30 årene. Det nye nå er at det virker som det er en tverrpolitisk enighet om en ny skolepolitisk kurs. Praktiske og yrkesretta fag har fått stor plass i Høyres nye ungdomsskolestrategi. Regjeringa med Arbeiderpartiet i spissen skal legge fram en stortingsmelding i 2024 om samme tema. Som Aslak Bonde skrev i Morgenbladet før i år, så virker det som at pendelen har svingt vekk fra en ensidig satsing på lesing, skriving og regning. Nå går både høyre- og venstresida inn for at skolen skal bli mer praktisk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kronikk

Flu Hartberg

Hvor ligger regje­ringens lojalitet: Hos de 100.000 som skaper norsk kultur, eller hos tekno­logi­sel­ska­pene som vil stjele verkene deres?

Arnstein Mykletun

Når politiet roper ulv, håver angst­pro­fi­tø­rene inn.

Aleksandra Czech-Havnerås

For noen arbeids­gi­vere har det å holde sykepenger tilbake blitt en forret­nings­mo­dell.