Kronikk

Jo mer penger, jo mer trygghet?

Forsvarsbudsjettet vokser, men mer penger er ikke nødvendigvis bedre. Pengebruken fortjener debatt.

Kristin Bergtora Sandvik (Professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, UiO)Ole Andreas Engen (Professor i samfunnssikkerhet, UiS)Ole Kvadsheim (Stipendiat i samfunnsøkonomi, UiS)
SKJULT KOSTNAD: Forsvarspenger vokser ikke på trær, skriver forfatterne. Her fra en treningsbase i Polen der ukrainske soldater skal trenes opp, i samarbeid med andre nordiske og baltiske land. Foto: Javad Parsa, NTBSKJULT KOSTNAD: Forsvarspenger vokser ikke på trær, skriver forfatterne. Her fra en treningsbase i Polen der ukrainske soldater skal trenes opp, i samarbeid med andre nordiske og baltiske land. Foto: Javad Parsa, NTB

Det norske forsvarsløftet, med mål om å heve utgiftene til minst to prosent av BNP, utgjør en historisk satsing. I statsbudsjettet for 2026 foreslår regjeringen å øke forsvarsbudsjettet med 4,2 milliarder kroner, til nærmere 180 milliarder totalt. Gir denne raske pengebruken oss faktisk mer sikkerhet, eller risikerer vi å betale dyrt for en trygghetsfølelse som først og fremst eksisterer på papiret?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kronikk

Knut Vollebæk

Militært forsvar alene vil ikke gjøre oss tryggere. Vi trenger også fore­byg­ging og klokskap.

Morten Bøås

I en rekke land har ungdom­melig raseri vokst til store protester. Hvorfor ble det så voldsomt i akkurat Frankrike?

Gjermund Forfang Rongved

Norsk utvik­lings­po­litikk skal reformeres. Betyr det at bistands­målet bør skrotes?