Musikkfilm

Summertid

Donna Summers datter har lagd film om sin mor – et barn av sin tid.

Martin Bjørnersen
DONNA SUMMER (1948-2012): Født og formet av etterkrigstidens USA. Foto: Fin Costello/RedfernsDONNA SUMMER (1948-2012): Født og formet av etterkrigstidens USA. Foto: Fin Costello/Redferns

«Love to Love You, Donna Summer»

Regi: Brooklyn Sudano og Roger Ross WIlliams

Album

HBO Documentary Films

I selve åpningsmontasjen til «Love to Love You, Donna Summer» – en ny, nær to timer lang Donna Summer-dokumentar på strømmetjenesten HBO – klippes hits som «I Feel Love» og «Love to Love You Baby» sammen med arkivscener fra subkulturelle dansegulv som lukter skinn, svette og San Francisco, snarere enn schnaps og Stena Line. En vri i tråd med vår tids perspektiv på syttitallets discokultur, nå betraktet som en fortsettelse av snarere enn et brudd med sekstitallets opprørs- og frigjøringskultur.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Film

A broken Hallelujah

Den plagede kunstneren på det store lerretet.

Opera

Du store Verdi

«Don Carlo» i Operaen med suverene solister.

Kommentar

Rå lyd og moral­panikk

Link Wrays «Rumble» fra 1958, med den rå gitartonen, er fortsatt den eneste instrumentallåta som noen gang har blitt svartelista på amerikanske radiostasjoner. Ordet «rumble» var nemlig slang for slagsmål og gjengoppgjør. Likevel nådde den 16. plass på Billboard Hot 100 og 111. plass på R&B-lista. I 1950-tallets USA var Senatets «Juvenile Deliquency»-høringer et hett samtaleemne. De handlet om hva som «fordervet den amerikanske ungdommen» – og rock ’n’ roll ble beskrevet som en av katalysatorene for det moralske forfallet. Raseskillepolitikken, som fortsatt ble strikt håndhevet i sørstatene, lå som et bakteppe her.