Musikkfilm

Summertid

Donna Summers datter har lagd film om sin mor – et barn av sin tid.

Martin Bjørnersen
DONNA SUMMER (1948-2012): Født og formet av etterkrigstidens USA. Foto: Fin Costello/RedfernsDONNA SUMMER (1948-2012): Født og formet av etterkrigstidens USA. Foto: Fin Costello/Redferns

«Love to Love You, Donna Summer»

Regi: Brooklyn Sudano og Roger Ross WIlliams

Album

HBO Documentary Films

I selve åpningsmontasjen til «Love to Love You, Donna Summer» – en ny, nær to timer lang Donna Summer-dokumentar på strømmetjenesten HBO – klippes hits som «I Feel Love» og «Love to Love You Baby» sammen med arkivscener fra subkulturelle dansegulv som lukter skinn, svette og San Francisco, snarere enn schnaps og Stena Line. En vri i tråd med vår tids perspektiv på syttitallets discokultur, nå betraktet som en fortsettelse av snarere enn et brudd med sekstitallets opprørs- og frigjøringskultur.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Album

Kastet ut i verden

Ingen musikkstykker er isolert fra sin historie.

Kommentar

Karpes farvel

Karpe legger opp. Om to år. Og i anledning annonseringen av at de gir seg – om to år – har de gitt ut det sju-delte farvelverket «Overtime/Overkill». Det vil si: De har foreløpig gitt ut fire av de sju delene av «Overtime/Overkill»: volum 1, 2, 3 og 7. Volum 4, 5 og 6 slippes underveis i avskjedsturneen deres, som begynner til høsten – etter at de har laget tivoli (eller hva planen er) på Ekebergsletta med «Karpe World» i juli. Personlig, og jeg tipper Chirag er enig, skulle jeg gjerne hørt et siste skikkelig album fra duoen. Fordi albumformatet er overlegent og fordi det er på overtid at Raggen (41) og Magdi (41) mekker sin «Thriller» eller «Rumours», en plate stappa med bangers, smarte og fengende låter med en drivende god beat, førti minutters spilletid og potensial for allemannseie.

Kommentar

Speku­lanter, nei takk!

Hedgefond-forvalteren Bill Ackman la i forrige måned inn et uforpliktende bud for å kjøpe verdens største plateselskap: Universal Music Group (UMG). Ackman er ingen hvem som helst i USAs finansverden: Han er en profilert risikotaker kjent for gigantsmeller og kjempegevinster. Selv anser han seg som en ryddegutt, som ofte blinker seg ut selskaper der forbedringspotensialet er stort, men aksjekursen lider. Han er en «aktivistisk eier» som tvinger frem den effektiviteten han mener styret er for svake til å gjennomføre. Nå vil han ha mer kontroll over en av musikkbransjens giganter. Ackman eier allerede en andel på 4,5 prosent i UMG. Går avtalen gjennom, akter han å fusjonere selskapet med ett av sine skallselskap, for å sikre rask notering på New York-børsen. UMG er i dag verdsatt til cirka 38 milliarder dollar – Ackmans takeover-forslag er på hele 64 milliarder dollar.