Leder

Elitesamling på festningen

I går publiserte Forsvarets forum lista over årets deltakere på Forsvarets sjefskurs. I tillegg til militære toppsjefer finner vi også sivile navn som sjeføkonom NHO Øystein Dørum og direktør i Utdanningsetaten i Oslo kommune Marte Gerhardsen. Et par byråkrater i tiltrodde stillinger har også fått plass, som Terje Olsen, avdelingssjef i Stortingets administrasjon, og Anne Line Wold, ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet. De vil i tre måneder kunne lære om forsvars- og sikkerhetspolitikk sammen med blant andre Norges Bank-direktør Torbjørn Hægeland og senior visepresident i Equinor Ørjan Kvelvane. Tradisjonen tro har sjefskurset plukket ut deltakere de tror vil stige til topps i Norge. De utvalgte har bakgrunn i forsvar, politikk, offentlig embete, næringsliv og media.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Fattige framskritt

Den siste tida har det blitt rettet betydelig offentlig oppmerksomhet mot bruk av KI i publiserte tekster. Årsaken er stadig nye avsløringer om bruk av kunstig intelligens i aviser og bøker, uten av det er oppgitt. Bruken avdekkes ved bruk av programmer som Pangram, som gir en prosentvis score på hvor mye KI det er i teksten. Hele bøker er trukket tilbake, men også kommentarartikler. Morgenbladet har lagt inn 80 nyere sakprosatitler i Pangram for å undersøke omfanget. 13 utgivelser ble merket med mellom én og tre prosent KI-generert innhold.

Fra priser til handling

EU-parlamentets menneskerettspris Sakharov-prisen ble i går tildelt Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Tildelingen markerer et skille. Der tidligere vinnere ofte har vært opposisjonelle i land definert som USAs fiender, er årets vinner det motsatte: Straffedomstolen står i en betent konflikt med USA, som lover å ødelegge domstolen med mindre den stanser straffeforfølging av amerikanske og israelske statsborgere. Tildelingen viser dermed hvordan verden har endret seg på få år. Der EU-land tidligere lå tett opp til amerikanernes verdenssyn, er det nå kjørt en kile inn i forholdet. Samtidig er europeiske land sterkt avhengige av amerikansk militær støtte og ikke minst teknologi.

En ny sikker­hets­struktur

Oslo er denne uka åsted for diplomatisk skytteltrafikk. Møtene er et forsøk på å få til en avslutning på Ukraina-krigen som ikke gir angrepsmakta Russland full seier. Frykten for dét økte da det ble klart at USAs president Donald Trump hadde satt til side en sanksjonspakke mot Russland og i stedet inngått en handelsavtale om oljekjøp. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kalte avtalen et svik. Han fortalte også at tilgangen til satellittsystemet Starlink ble blokkert for det ukrainske militæret. Det er ikke bekreftet hvor ordren kom fra, men kilder peker overfor amerikanske medier på både Starlink-eier Elon Musk og Det hvite hus.