Dagboka

Nasjonen

Martin Årseth

Eg har mine fineste klær på.» Dei udødelege orda frå Per Arne «Piddi» Fjeldstad ljoma i Oslo fredag under dagens andre cupfinaleshow, for dei som trudde eitt var nok. Eg hadde med dei finaste kleda mine i tilfelle Sportsklubben Brann skulle vinne noregsmeisterskapet i fotball laurdagen. Det gjorde dei og eg tok toget heim så glad som eg aldri har vore i dei finaste kleda mine.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Kjelleren

Da Joe Biden fortsatt var president i USA, og verdensordenen noenlunde oversiktlig, handlet podkaster og nyhetsartikler om Donald Trumps skandaløse oppbevaring av dokumenter. På bad, lagerrom og i en ballsal på Mar-a-lago sto kasse på kasse med dokumenter fra hans forrige presidentperiode. Statshemmeligheter lå strødd fra veltede esker, og Trump var tiltalt. Her hjemme skuttet vi oss og tenkte at i Norge, her ligger papirene der de skal. I går kunne NTB melde at Utenriksdepartementet og Nasjonalarkivet har vært i de to tidligere toppdiplomatene Mona Juul og Terje Rød-Larsens kjellerbod for å hente esker med dokumenter. Fra før av hadde Økokrim vært innom boden. Mediene har ikke sett hva som lå i eskene, men gjettet at det kan være de manglende brikkene i arkivet etter Oslo-avtalen.

Frida Holsten Gullestad

Samf

I min oppvekst har ikke samfunnet, eller «samfundet», da, betydd «en gruppe mennesker som deler en geografisk region», som det heter i Store Norske Leksikon. Eller på en måte det jo det: Det har nemlig betydd Studentersamfundet i Trondhjem. Her har foreldre møttes og en besteforelder spilt i jazzband i den bekmørke kjelleretasjen. Alle i Trondheim har en historie om Samfundet. De handler om alt fra hvor lite brannsikkert bygget er, til den gangen de møtte Dalai Lama i 1994 eller 2015 i Storsalen, eller da de takket nei til Bill Clinton i 2003 (å kreve privat jetfly av en studentorganisasjon ble for mye). Den mye omtalte «kjærestegarantien» til NTNU, hadde ikke hatt noen verdi uten det runde, røde bygget tre minutters gange fra campus med billig øl. Men etter en barndom fylt til randen av mimringer om samfundet, har jeg aldri selv vært medlem. Jeg har aldri studert i Trondheim, men likevel føler jeg på et visst eierskap til huset.

Brage Arctander Dingsøyr

Savio

Isalill Kolpus kan mer enn å være kvikk komiker hver fredag på NRKs «Nytt på nytt». I går debuterte hun som forfatter, etter lang tids etterforskning av en påstand om at hennes bestefar brente tegninger og trykk, skapt av John Andreas Savio (1902–38). John Savio var fra Bugøyfjord i Øst-Finnmark. I samme bygd har også Kolpus sine røtter. Han ble etter sin død respektert som en av de mest betydningsfulle samiske kunstnerne. Kolpus skriver i boka «Hvem brente John Savio» lett og ledig om personligheter i hennes slekt og om sin jakt på den som eventuelt brente det som i dag ville vært uvurderlig kunst. Hva hennes etterforskning konkluderer med, skal vi ikke røpe i denne spalte, men vi kan røpe at boka bringer oss innom mange assosiasjoner.

Ole Magnus Rapp