Nils Henrik Smith har delt denne artikkelen med deg.

Nils har delt denne artikkelen

Bli abonnent

Nesten én av fire fotballsaker i norske medier har handlet om Haaland og Ødegaard siden Premier League-sesongen ble sparket i gang.

Mediene skrev 16.610 artikler om Haaland

GJENGANGERE: Fra 1. august 2022 til 22. mai 2023 skrev norske medier 16.610 saker om Erling Braut Haaland og 7359 saker om Martin Ødegaard. Foto: Splashnews.com/NTB og Adrian Dennis, AFP/NTB

Erling Braut Haaland ble for to uker siden kåret til årets spiller i den engelske toppserien av britiske fotballjournalister. Ingen spillere i Premier League har noensinne scoret like mange mål som Haaland i den siste sesongen.

På toppen av det hele ble klubben hans, Manchester City, seriemestere i forrige uke, mye takket være spissen fra Jæren.

Kanskje er det da ikke så rart at norsk presse har skrevet over 16.600 saker om Haaland mellom 1. august 2022 og 22. mai 2023?

– Norges Zlatan

– Haaland er på en måte Norges Zlatan. Det er helt naturlig at mediene følger med, men spørsmålet er hva disse 17.000 sakene handler om? Det er mye om håret hans, pysjamasen hans, hvem han er sammen med. Dette er mer underholdning enn det er faktisk journalistikk, sier Andreas Selliaas, redaktør i Idrettspolitikk.no.

Haaland er heller ikke det eneste norske stjerneskuddet i Premier League: Arsenals Martin Ødegaard regnes nemlig også som en av ligaens beste spillere.

Til sammen har de to blitt omtalt 23.969 ganger i norske medier siden sesongen startet i fjor høst. Det tilsvarer 23 prosent av alle fotballsaker i samme periode, viser tall medieanalyseselskapet Retriever har hentet inn på vegne av Klassekampen.

Kritiske saker drukner

For knappe to måneder siden la VG ned Eliteserien-børsen. I 61 år har VG-journalister sett alle kamper i den norske toppserien og gitt spillerne karakter for innsatsen på banen. «Våre prioriteringer endrer seg i takt med tidene», sa Frode Baunes, sportsredaktør i VG, den gangen.

I mellomtida har avisa fått en ny satsing: en såkalt «Haaland-tracker». Hver gang Haaland scorer, oppdateres VGs nye side.

«Ambisjonen er å bli like god på å ‘tracke’ Haaland som Haaland er til å score mål», sa VGs redaksjonelle utvikler Sondre Nilsen da avisa lanserte den nye siden.

– Denne formen for underholdningsjournalistikk ødelegger for seriøs sportsjournalistikk, sier Andreas Selliaas.

Han frykter de mange sakene om Haaland stjeler ressurser og muligheter til kritisk dekning av fotballbransjen.

– VG og TV 2 har flere kritiske sportssaker, men de drukner i alle underholdningssakene.

– Mørk historie

Selliaas beskriver brorparten av sakene om Haaland som trivielle. Og det er nettopp dét flere av klubbeierne i fotballbransjen ønsker, mener han.

Manchester City eies av sjeik Mansour, medlem av kongefamilien i Abu Dhabi og visestatsminister i De forente arabiske emirater.

– Dette er prosjektet til eierne av Manchester City. De har en mørk historie og et tydelig formål: at pressen skal skrive trivielle saker om klubben, så man glemmer hvem de egentlig er. Når pressen gjør det, bidrar de til å ufarliggjøre og normalisere eierne til Manchester City, sier sportsjournalisten og legger til:

– Det er sportsvaskingens metode.

– Han får kritiske spørsmål

Reidar Sollie, sportsredaktør i Dagsavisen, gikk nettopp av som leder for Norske sportsjournalisters forbund etter 30 år.

Han forteller at dekningen av Erling Braut Haaland diskuteres i redaksjonene. Det var blant annet tema under Sportskonferansen i fjor høst.

– Den store dekningen av Haaland og Ødegaard er ikke veldig overraskende. Dette er første gang i historien at Norge har to av de største profilene i Premier League, sier Sollie.

– Men risikerer man ikke at dekningen stjeler ressurser fra den kritiske sportsjournalistikken?

– Du kan alltid si at ressursene burde vært brukt annerledes. Men med de ressursene vi har, må vi prioritere. Samtidig er det i Norge Haaland får flest kritiske spørsmål. For eksempel om Qatar-VM og eierne til Manchester City. Det får han sjelden fra de britiske journalistene, sier Sollie.

Presseveteranen mener det har vært en klar økning i kritisk sportsjournalistikk de siste ti årene.

– For 20–30 år siden husker jeg at det var en veldig kameratslig holdning til spillere og aktører. Journalister og landslaget reiste ofte med samme fly og bodde på samme hotell. Det hadde vært helt utenkelig nå.

Lasagne og regimekritikk

Håvard Melnæs, redaktør i fotballtidsskriftet Josimar, mener norske medier ikke når potensialet som finnes i sportsjournalistikken.

– Det er lenge siden fotball bare var fotball. I dag er det grumsete internasjonal storpolitikk. Grunnen til at flere av statene i Midtøsten kjøper fotballklubber, er at de på kjøpet får en enorm fanskare. Det er et geopolitisk virkemiddel for å sikre seg innflytelse, sier Melnæs.

– Men det får du ikke vite noe om hvis du leser norske aviser. I stedet kan du lese om hvor Haaland klipper seg eller om pastaen han spiser til middag.

Eksempelet er ikke en overdrivelse: Blar du deg nedover VGs Haaland-tracker, kan du klikke deg inn på saken «Gjør som Haaland – bli klar til kamp med lasagne».

Melnæs kaller dekningen for «hårreisende».

– Haaland er jo et unikt fotballtalent. Er ikke den breie dekningen i Norge helt naturlig?

– Det er ingen tvil om at Haaland fortjener omtale for det han gjør sportslig. Men mediene må samtidig skrive om at han indirekte er ambassadør for et ekstremt regime som er en frihavn for kriminelle og krigsforbrytere, og at Manchester City er tiltalt av Premier League for 115 regelbrudd, sier Melnæs.

Dette får du

  • Maktkritisk journalistikk

    Få tilgang til hele avisa på papir og nett. Du kan velge å få papiravisa hver dag, lørdag eller kun nettavis.

  • Prisvinnende nettavis

    Klassekampen.no gir papirfølelsen på nett, uten distraksjoner og billige grep.

  • Magasiner

    Du får Musikkmagasinet på fredag, Bokmagasinet på lørdag, samt Le Monde diplomatique på norsk en gang i måneden.