Kulturkritikk

Mark Fisher, ­raseriets profet?

Boka «Den kapitalistiske realismen» fra 2009 framstår på samme tid som datert og profetisk. Hva kan vi bruke den til i dag?

EIrik Høyer Leivestad, Anders Fjeld og Hannah Winther
INGEN ­ALTERNATIV I SIKTE: Følger man Mark Fishers analyser fram til i dag, er kanskje opprør og populisme tegn på at den kapitalistiske realismen har entret en selvdestruktiv fase, skriver forfatterne. Foto: Georg Gatsas/Verso BooksINGEN ­ALTERNATIV I SIKTE: Følger man Mark Fishers analyser fram til i dag, er kanskje opprør og populisme tegn på at den kapitalistiske realismen har entret en selvdestruktiv fase, skriver forfatterne. Foto: Georg Gatsas/Verso Books

Da den britiske kultur­kritikeren Mark Fisher (1968–2017) døde for egen hånd i januar 2017, vitnet de mange nekrologene i den engelskspråklige kulturpressen om hvilken enorm innflytelse han hadde øvet på sine samtidige. Noen utropte Fisher til en unik stemme som hadde satt ord på en hel generasjons erfaringer. Andre uttrykte sorg ikke bare over at han hadde gitt tapt for sin livslange depresjon, men også over at han etterlot seg et tomrom andre vanskelig kunne fylle: et forfattervirke i overlappet mellom politisk teori og fingeren-på-pulsen kritikker av musikk, filmer og TV-serier.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag brukerLogg inn

Med andre ord

Filosofi

Ordet «kritisk», og alt det står for, lever farlig. Det er viktigere enn noen gang før å ta den huma­nis­tiske arven i bruk, skriver Arne Johan Vetlesen.

Miljøfilosofi

Miljø­fi­lo­sofen Holmes Rolston utvidet og utfordret fornuftens grenser i sine forsøk på å forstå den ville naturen, skriver Sindre Brennhagen og Sigurd Hverven.

Elisabeth astrup haarr (1945–2025)

Elisabeth Haarrs vaiende silkefaner og omsorgs­fulle tekstiler manet til strid – men også til håp, skriver Ellen Aanesen og Unni Rustad.