Konsert

Beyoncé, gjenfødt

Med «Renaissance World Tour» setter Beyoncé standarden. Igjen.

DRONNINGBIEN: Bey is back, og hun åpnet verdensturneen «Renaissance» i Stockholm på spektakulært vis. Foto: Kevin Mazur/Getty Images/­ParkwoodDRONNINGBIEN: Bey is back, og hun åpnet verdensturneen «Renaissance» i Stockholm på spektakulært vis. Foto: Kevin Mazur/Getty Images/­Parkwood

Hvem er den viktigste musikeren i vår tid? Går det i det hele tatt an å stille et slikt spørsmål? Hvem bestemmer kriteriene? Viktigst for hvem? Det er en fåfengt øvelse. Likevel: om Beyoncé ikke befinner seg på topp tre-listen, skal du ha noen forbanna gode argumenter. Antakelig er hun den artisten med størst påvirkningsmakt i sin generasjon. Som musiker, vokalist og produsent, som komponist, historieforteller, svart ikon og stilikon, one liner -maskin («I woke up like this»), som businessdame, hjørnestein i popkulturen, politisk stemme, og som generell målestokk for hva som er menneskelig. Nå er hun blitt 41, inne i sitt tredje tiår som musiker, og med en skapertrang som til­synelatende bare vokser.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Album

Dundrer løs

Jo da, punkbølgen kom til Norge likevel.

Kommentar

Utypisk svensk

For første gang på gudene vet hvor lenge toppes de norske hitlistene av en sang som mer enn noe annet er vakker. Uld – eller ULD, som Une, Lucia og Dagny sikkert foretrekker at vi skriver bandnavnet – har med «Håper at du ser meg nå» plassert seg selv i det krysset (ved Ullevålsveien?) der sår lengsel møter ensomhet, kjærlighetssorg og hekt. Over Lucia Andreadatter Utnems piano og Dagny Braanen Lindgrens trekkspill lytter vokalist Une Lorentze Onarheim etter kjente skritt, og lar skjorta henge på stolen som du bare er ute litt. «Håper at du ser meg nå» hører hjemme i en eller annen sangbok, og er en sånn låt som foreldre på sikt kan ende opp med å synge for barna sine. Hvilket bringer oss over til Sverige. De svenske hitlistene er nemlig ganske annerledes enn de norske. I Spotifys hjemland pusher de nå grensene for hvor mye rart som skal få lov til å dominere Sverigetopplistan før den må legges død og begravet. Som vi har nevnt her i Musikkmagasinet tidligere, er den største utfordringen for en dynamisk svensk hitliste sovesangene til Humlan Djojj, en gullig humle skapt av Staffan Götestam, der sangene er sunget av dattera Josefine. Åpenbart har svenske foreldre sluttet å synge nattasanger til barna sine, og trykker play på Spotify istedenfor.

Album

Midt i krigens sorg

Stavanger symfoniorkester gir klang til krigsåret 1943.