Konsert

Beyoncé, gjenfødt

Med «Renaissance World Tour» setter Beyoncé standarden. Igjen.

DRONNINGBIEN: Bey is back, og hun åpnet verdensturneen «Renaissance» i Stockholm på spektakulært vis. Foto: Kevin Mazur/Getty Images/­ParkwoodDRONNINGBIEN: Bey is back, og hun åpnet verdensturneen «Renaissance» i Stockholm på spektakulært vis. Foto: Kevin Mazur/Getty Images/­Parkwood

Hvem er den viktigste musikeren i vår tid? Går det i det hele tatt an å stille et slikt spørsmål? Hvem bestemmer kriteriene? Viktigst for hvem? Det er en fåfengt øvelse. Likevel: om Beyoncé ikke befinner seg på topp tre-listen, skal du ha noen forbanna gode argumenter. Antakelig er hun den artisten med størst påvirkningsmakt i sin generasjon. Som musiker, vokalist og produsent, som komponist, historieforteller, svart ikon og stilikon, one liner -maskin («I woke up like this»), som businessdame, hjørnestein i popkulturen, politisk stemme, og som generell målestokk for hva som er menneskelig. Nå er hun blitt 41, inne i sitt tredje tiår som musiker, og med en skapertrang som til­synelatende bare vokser.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Festival

Byen uten tidevann

Ringrever og ungsauer spiller side om side i Egersund.

Boks

Spenstige symfonier

Bohuslav Martinůs særegne neo­­­klassisisme bør inn på standardrepertoaret.

Kommentar

De uavhengige

For første gang på fem år presenterte IFPI Norge denne måneden salgsstatistikk for den norske plateindustrien i perioden 2020–2025. I 2025 ble det i Norge omsatt innspilt musikk for 1,5 milliarder kroner, noe som er en oppgang 3,8 prosent fra 2024. Men det er ingen grunn til å sprette sjampanjen. Som det ble poengtert i forrige ukes Musikkmagasinet, fortsetter andelen norskeide innspillinger av totalmarkedet å krympe. Disse omsatte for 266 millioner kroner i 2025 – 17,8 prosent av totalen, og ned 7,7 prosent fra 2024. I perioden 2022–2025 har markedet for innspilt musikk vokst fra 1,27 til 1,5 milliarder, mens norskeide innspillinger som helhet ikke har tatt del i denne veksten. Det kan knappest betegnes som konjunktursvingninger – det er heller en strukturendring.