Leder

Advarsel!

Torsdag var NRKs Dagsnytt 18 på dagstur til Bergen, og vi fikk et ørlite vorspiel til den kommende lokalvalgkampen. Det var kjente scener. Gjennom alle år har enhver politisk debatt i Bergen bestått av de tre samme elementene: Etos, patos og spørsmålet om hvorvidt bybanen bør gå over Bryggen. Intet folk i Norge har den samme evnen som bergenserne til å få ethvert spørsmål til å handle om samferdsel. Men denne gang tok Høyres toppkandidat Christine Meyer til orde for å bli ferdig med bybanekrangelen og heller snakke om andre ting. Hun var nemlig sterkt urolig for hva et samarbeid mellom Ap og Rødt kan medføre av elendighet i byen mellom de sju fjell: «Da får man sekstimersdag, rekordmange kommunale boliger og et politisk styre som er opptatt av fordeling», sa Meyer og la til at Høyre er mer opptatt av å skape. Hvilken advarsel! Man skulle nesten tro at Høyre-toppen drev valgkamp for Rødt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Fattige framskritt

Den siste tida har det blitt rettet betydelig offentlig oppmerksomhet mot bruk av KI i publiserte tekster. Årsaken er stadig nye avsløringer om bruk av kunstig intelligens i aviser og bøker, uten av det er oppgitt. Bruken avdekkes ved bruk av programmer som Pangram, som gir en prosentvis score på hvor mye KI det er i teksten. Hele bøker er trukket tilbake, men også kommentarartikler. Morgenbladet har lagt inn 80 nyere sakprosatitler i Pangram for å undersøke omfanget. 13 utgivelser ble merket med mellom én og tre prosent KI-generert innhold.

Fra priser til handling

EU-parlamentets menneskerettspris Sakharov-prisen ble i går tildelt Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Tildelingen markerer et skille. Der tidligere vinnere ofte har vært opposisjonelle i land definert som USAs fiender, er årets vinner det motsatte: Straffedomstolen står i en betent konflikt med USA, som lover å ødelegge domstolen med mindre den stanser straffeforfølging av amerikanske og israelske statsborgere. Tildelingen viser dermed hvordan verden har endret seg på få år. Der EU-land tidligere lå tett opp til amerikanernes verdenssyn, er det nå kjørt en kile inn i forholdet. Samtidig er europeiske land sterkt avhengige av amerikansk militær støtte og ikke minst teknologi.

En ny sikker­hets­struktur

Oslo er denne uka åsted for diplomatisk skytteltrafikk. Møtene er et forsøk på å få til en avslutning på Ukraina-krigen som ikke gir angrepsmakta Russland full seier. Frykten for dét økte da det ble klart at USAs president Donald Trump hadde satt til side en sanksjonspakke mot Russland og i stedet inngått en handelsavtale om oljekjøp. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kalte avtalen et svik. Han fortalte også at tilgangen til satellittsystemet Starlink ble blokkert for det ukrainske militæret. Det er ikke bekreftet hvor ordren kom fra, men kilder peker overfor amerikanske medier på både Starlink-eier Elon Musk og Det hvite hus.