DebattRenteøkning

Feil medisin

Trygve Roll-Hansen (Pensjonist)

Det er ikke økte totale inntekter, men lønnstillegg som plager Norges Bank. Norges Bank hever renten og varslet ytterligere heving, for å dempe inflasjonen. Jo høyere rente desto mer til de med kapital og desto dyrere for de som må låne for å opprettholde, utvide eller starte egen virksomhet. Det tar knekken på produksjon uten kapital i ryggen. Mindre tilbud i forhold til etterspørsel og derfor mer inflasjon. Det blir monopoltendenser, et dårligere fungerende marked. De som er gode til å tjene penger får større mulighet til å sette opp prisene, det gir inflasjon som særlig rammer de med dårligst råd. Alternativet til rentehevning er å dempe inflasjonen ved å redusere forbruket til de med størst inntekter, ved at de får mer skatter og avgifter. Kapitalen ønsker det motsatt, lavere skatter og avgifter, slik at det blir mindre til felleskap (det offentlige) og mer til egoskapet (det private). Vi får da økende forskjeller, mindre solidaritet både ovenfra og nedenfra, mindre tillit, mer byråkrati, et dyrere og dårligere samfunn på alle måter.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Nationaltheatret

Både her og der

I et innlegg i Klassekampen 24. oktober ber «Nationaltheatrets venner» (Reidar Gjærum) om at Stortinget avviser å utrede forslaget – lagt frem av gruppen «Ny framtid for Nationaltheatret» – om et påbygg til bygningen. Det skremmes med at en slik utredning vil «ta måneder, kanskje år», og utsette nødvendig reparasjon. Det er usaklig. Arbeidet med å skaffe midlertidige lokaler for drift, for eksempel på Tøyen, og oppstart av oppussing, kan og bør startes opp umiddelbart. Det er mange tilgjengelige lokaler i byen. Men det vil være et tungt politisk ansvar å ha avvist et forslag – uten saklig begrunnelse – som påviser at teaterets behov, med fire scener under samme tak, kan imøtekommes ved å gjennomføre den utvidelsen med cirka 4000 kvadratmeter som byggets arkitekt Henrik Bull foreslo allerede for hundre år siden. Styrets og de ansattes ønske om en løsning på Tøyen har en forutsetning om at det midlertidige skal bli permanent, etter ferdig oppussing i sentrum.

Peter Butenschøn
Klima

Billig er ikke bedre

Jeg er ikke bekymret for at noen i middelklassen skal få et par kroner for mye, slik Mímir Kristjánsson later til å tro i Klassekampen 15. oktober. Det jeg er bekymret for, er to store samfunnsutfordringer: at andelen som lever i relativ fattigdom i Norge øker, samtidig som vi nordmenn har et av verdens største overforbruk. Hadde alle levd som oss, ville vi trengt 3,5 jordkloder. Rødts svar er å gjøre det billigere for alle å forbruke mer. Det løser ikke problemet med at noen har for lite, men gjør overforbruksproblemet større. Det er oppsiktsvekkende at Rødt later som ressursforbruk ikke har en kostnad.

Oda Indgaard
Fiskeripolitikk

Vi kan seile vår egen sjø

Norge er en liten stat, men en stor havnasjon. Gjennom havretten har vi suverene rettigheter til å forvalte ressursene i våre enorme havområder. Denne havmakten gir Norge både et stort ansvar og en sterk internasjonal posisjon. At Norge står utenfor EUs felles fiskeripolitikk, er derfor av grunnleggende betydning. Fiskeriforvaltningen er ikke en del av EØS-avtalen. Norge bestemmer selv hvordan fiskeressursene i norske farvann skal forvaltes, hvem som skal få delta i fisket, og hvordan de norske kvotene skal fordeles. Samtidig kan vi samarbeide med EU og andre kyststater om felles bestander. Forskjellen er avgjørende: Som selvstendig kyststat møter Norge EU ved forhandlingsbordet som en egen part. Et samarbeid krever enighet mellom Norge og EU.

Sofie Axelsen Osland og Arne Pedersen