– De må få en slutt på å utvise foreldre. De skulle gjort det for lenge siden.
Det sier Selma Amin (16) på telefon til Klassekampen. Hun var 12 år gammel da politiet tvangsreturnerte faren hennes til Libanon 8. april 2019. Der befinner han seg fortsatt. Han fikk innreiseforbud i fem år. Selma savner han hver dag.
Klassekampen intervjuet Selma på hjemplassen hennes i Lofoten 8. februar i fjor. Siden da har 40 foreldre havnet i samme situasjon som Selmas pappa. De har fått et utvisningsvedtak fra Utlendingsnemnda (UNE) fordi de har brutt utlendingsloven. Det viser ferske tall Klassekampen har hentet inn.
Venter på utkastelse
Tallene viser til klagesaker UNE har behandlet i 2022 og så langt i 2023 som har endt med utvisning av en forelder. Vedtak fattet av Utlendingsdirektoratet (UDI) er ikke tatt med. Det betyr at de 40 foreldrene til barn under 18 år kan bli sendt ut av landet dersom de ikke tar saken videre inn for domstolen. Om lag 20 prosent av dem er mødre. Resten er fedre.
I tillegg til disse 40 som utvises fordi de har brutt utlendingsloven, er 10 foreldre utvist på bakgrunn av brudd på straffeloven. Une har også utvist 15 foreldre av andre grunner. Tallene baserer seg på manuell registrering gjort av Utlendingsnemnda og er omtrentlige.
I 2021 meldte Klassekampen at 90 foreldre fått utvisningsvedtak fra Une. Noen av disse har fortsatt klager inne i systemet. Dermed kan antallet foreldre som per nå venter på å bli kastet ut av landet, være høyere enn de 40 vi omtaler i dag.
– Må stilles i bero
Jon Ole Martinsen, seniorrådgiver i Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) mener foreldre som har brutt utlendingsloven må få bli i landet av hensyn til barna.
– Det dreier seg om barns helt grunnleggende rett til familieliv med begge sine foreldre, sier han til Klassekampen.
Martinsen viser til Baumann-utvalget som på oppdrag for regjeringen skulle gjennomgå utvisningspraksisen i saker der barn blir berørt. De la fram sin rapport i begynnelsen av 2022, for snart ett og et halvt år siden. I rapporten står det at det haster å få på plass muligheter for mer lempelige inngrep i disse sakene. Hvis ikke mente flertallet i utvalget at Norge kunne bli dømt i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.
Et samla utvalg foreslo at dersom en mor eller far har brutt utlendingsloven, kan vedkommende for eksempel ilegges krav til lengre botid i Norge for å få permanent oppholdstillatelse.
Martinsen i Noas oppfordret den gangen regjeringen til å stille utvisningssakene der barn er berørt i ro umiddelbart inntil nytt regelverk var på plass. Det samme foreslo også SV og KrF på Stortinget.
Nå gjentar Martinsen oppfordringen. Han viser til at det som oftest legges til grunn i disse vedtakene at mora eller faren skal få komme tilbake igjen til Norge etter årene med innreiseforbud.
– Med andre ord vil ikke dette ha betydning for hvor mange som får bli i Norge, men om å straffe folk med å sende de i eksil og splitte familier i årevis. Det er ikke forholdsmessig overfor barna som rammes, sier Martinsen.
Fra Ap-grasrota
SV, Rødt og KrF har tidligere krevd andre reaksjonsformer enn utvisning når foreldre bryter utlendingsloven. Nå er også Arbeiderpartiet enig.
Landsmøtet i Ap vedtok en uttalelse der de går inn for å hindre at barn må skilles fra mor eller far ved brudd på utlendingsloven. I stedet for å straffe slike overtredelser med utvisning, mener Ap det bør åpnes for «økt bruk av alternative sanksjonsformer».
AUF har vært en av pådriverne for vedtaket. Nestleder Gaute Børstad Skjervø mener at tallene Klassekampen presenterer i dag viser en praksis flertallet i Arbeiderpartiet er imot.
Han kaller vedtaket en «marsjordre fra Arbeiderpartiets grasrot» og legger til at i mange Ap-styrte kommuner opplever de saker der foreldre blir splittet fra barna sine. Det oppfattes som urimelig.
– Derfor forventer vi i AUF en endring i tråd med det vi har vedtatt på partiets landsmøte, sier Skjervø.
I likhet med Noas mener også Skjervø at sakene må stilles i bero:
– AUFs tydelige beskjed er at de må stilles i bero inntil man får en tydelig avklaring fra regjeringen på hva som er politikken på dette feltet.
Savner pappa
Da Klassekampen møtte Selma i fjor, beskrev hun hvordan hverdagslivet arter seg for henne, mora og de tre småsøstrene når faren Ahmad Charafeddine bare kan treffes en gang iblant på skjerm. Hun beskrev også morgenen da hun åpnet døra og sivilkledd politi kom for å hente faren som lå i senga si og sov.
Han brøt utlendingsloven da han søkte asyl som 21-åring. Han sa at han var fra Irak, etter råd fra noen han stolte på. Da han var 30 år innrømmet han feilen til myndighetene og oppga riktig identitet. Det var før han etablerte seg med kone og barn. Først da han var 43, ble han uttransportert fra Norge.
Dersom det Aps landsmøte nå foreslår hadde vært gjeldende, ville følgende skjedd med Charafeddine: Oppholdstillatelsen hans ville blitt trukket tilbake, men han ville ikke blitt utvist. I stedet ville han ha fått en ny tillatelse basert på familiegjenforening med kona, og han ville blitt nødt til å vente tre år lenger enn normalt før han kunne forvente å få permanent oppholdstillatelse.
I stedet har han fått en straff som Selma mener rammer henne og søsknene aller hardest.
– Det er barn som blir straffet og rammet mest når UNE velger å splitte familier. Jeg snakker her om egne erfaringer og følelser. Det er en enorm psykisk belastning og et traume for barna når familien blir splittet, sier hun til Klassekampen.
– Sp-Mehl er en propp
Da forslaget om å stille sakene i bero ble behandlet på Stortinget i 2022, stemte Senterpartiet imot. Innvandringspolitisk talsperson Heidi Greni (Sp) sa imidlertid til Klassekampen at hun var åpen for å vurdere forslagene fra Baumann-utvalget.
– Vi vil vurdere de ulike forslagene og antar at noen av dem kan komme ut på høring, sa Greni til Klassekampen for ett og et halvt år siden.
Jon Ole Martinsen i Noas begynner å bli svært utålmodig over at ingenting skjer. Han peker på Senterpartiet og kaller justisminister Emilie Enger Mehl for en «propp».
– Mehl er en propp. Hun står i veien for å gi disse barna grunnleggende rettigheter, sier Martinsen og fortsetter:
– Dette er barn uten noen annen stat enn den norske som kan sikre deres grunnleggende rettigheter.
Han peker på at Mehls statssekretær Astrid Bergmål kommer fra Arbeiderpartiet. Han håper hun slår i bordet med den ferske uttalelsen fra landsmøtet.
– Flere barn risikerer nå at en av foreldrene deres sendes ut av landet. Kan de nå håpe på berostillelse? Kan Arbeiderpartiet gi dem håp?
Klassekampen har siden torsdag bedt om en kommentar fra politisk ledelse i Justisdepartementet i denne saken. Da vi gikk i trykken i går, hadde vi fortsatt ikke fått noe svar.