Få har beskrevet den unge jentas erfaring av å bli sett i verden med så presist og ømt blikk som Simone de Beauvoir. Den halvvoksne jenta er full av løgner og feil; hun er utstudert og tilgjort, hun sminker seg, fyller brystholderne med vatt, selv ansiktet er en maske: Med påtatt spontane uttrykk og kunstige smil går hun rundt og fyller tomheten – for hun kan ikke handle, hun er dømt til å være. «Den løgnen som ungpiken særlig dømmes til, er å måtte late som hun er et objekt, et verdifullt objekt, mens hun selv føler seg som en usikker og adspredt eksistens og kjenner sine feil og mangler», skriver Beauvoir i «Det annet kjønn».
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
