Jessie Ware slipper discopastisjene ut på vift.
That! Feels! Good!
PMR/EMI
Det er deler av Jessie Wares femte album som virkelig får meg til å ha empati med de som instinktivt avskyr discomusikk. Og det er, sånn ut fra mine generelle musikalske preferanser, ganske sterke ord. Særlig fordi «That! Feels! Good!» er et på alle måter velprodusert og sympatisk (disco-)popalbum som også er lett å like.
Allerede abonnent? Logg inn
Sam Cooke lever videre gjennom James Hunter.
I Mandy, Indianas verden skal det gjøre vondt.
Som jentene i enden av korridoren av Overlook Hotel i «The Shining» (1979), kan man forestille seg tvillingene i Phoenix og Mercedes Arn-Horn i det kanadiske bandet Softcult. Litt creepy og overnaturlig er det, med andre ord. For selv når debutskiva «When A Flower Doesn’t Grow» hamrer hardt mot øregangene, venter det alltid noe mystisk, eterisk grunge, slørete shoegaze eller tvilende melodiprogresjoner rett rundt hjørnet. Rundt Rrrrriot grrrl-aktige «Hurt Me» eller mer banalt henrivende «Tired», flyter saktegående klimprespor, som i en mørk dam i de nordamerikanske skoger.