Leder

Praktisk solidaritet

I et innlegg i gårsdagens avis skriver journalistprofessor og tidligere Klassekampen-redaktør Sigurd Allern at kjernen i antiimperialistisk opinionsarbeid er «politisk støtte, opinionsmobilisering og praktisk solidaritet». Allern har markert seg som en sterkt motstander av norske våpenbidrag til Ukrainas forsvarskamp og arbeidet aktivt for å forhindre at partiet Rødt skal snu i spørsmålet. Denne helga avgjøres saken på Rødts landsmøte i Stavanger. Det vi lurer på, er hvem motstanderne av å sende luftvern til Ukraina ønsker å utøve denne praktiske solidariteten overfor. Etter mer enn ett år med invasjon og bombing er det vanskelig å oppdrive ukrainere som ønsker å oppgi forsvarskampen, eller å være foruten luftvernet landet har fått. Lekkede amerikanske forsvarsdokumenter viser hvor avgjørende luftvernet er for å hindre russisk herredømme i lufta.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Løftebrudd

Strømprisene øker faretruende. I Vest-Norge var snittprisen på 1,35 kroner per kilowattime i går. Det er 1,19 kroner høyere enn samme dag året før. I Sørvest-Norge var prisen enda høyere. Magasinene i Sør-Norge har ikke vært tommere på 20 år, viser tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Utover vinteren ventes prisene å stige ytterligere, og industrien frykter et strømprissjokk.

Angriper sykehus

«De humanitære prinsippene ser ikke ut til å gjelde lenger. Så vi må kjempe for dem på nytt.» Det sier Morten Rostrup, som var med å starte den norske avdelingen av Leger Uten Grenser i 1996, til Aftenposten. Da han begynte å jobbe for organisasjonen, var sykehus det tryggeste stedet du kunne oppholde deg i en krigssone. Det har endret seg. Både på Gaza og i Ukraina har helsevesenet blitt strategiske angrepsmål. Ifølge Rostrup rettes angrep mot helsepersonell og sykehus for å presse folk ut av områder, sånn at de skal bli lettere å okkupere.

Politisk teater

«Wir schaffen das!» – «Dette klarer vi!» Slik lød Angela Merkels respons på flyktningkrisa i 2015, da nærmere én million mennesker krysset Middelhavet fra Nord-Afrika og Midtøsten. Elleve år seinere er det ikke mye igjen av den europeiske stå-på-viljen. Dét ble tydelig da rundt 60.000 afrikanske migranter før helga kom svømmende inn i den spanske enklaven Ceuta. I stedet for å stramme opp Marokko, som etter alt å dømme har tilrettelagt for folkevandringen, valgte Europas ledere å rotte seg sammen mot Spania og landets liberale innvandringspolitikk. I et åpent brev undertegnet av 22 regjeringssjefer i EU blir kaoset i Ceuta satt i sammenheng med Spanias planer om å gi amnesti til papirløse innvandrere. Bildene fra Ceuta var dramatiske, men realiteten er at spanske myndigheter relativt raskt fikk kontroll på situasjonen. Allerede fredag ettermiddag meldte regjeringen at 48.000 av migrantene hadde returnert til Marokko.