DebattNasjonalbiblioteket

Markeds­kref­tene?

Elisabeth S. Eide (Tidligere leder av de nasjonale og spesielle samlingene ved NBO)

Skurdal gir i fredagens leder uttrykk for at Nasjonalbiblioteket nå er blitt offer for «markedskreftene» («Staten har gitt fra seg enhver kontroll over leieavtalene til sitt eget nasjonalbibliotek….» «Det er ikke nasjonal kulturarv som står i høysetet når de justerer husleiene …» «det går galt når markedet regulerer…») Som tidligere ansatt ved Universitetsbiblioteket/Nasjonalbiblioteket på Solli plass må jeg si at det dessverre ikke var stort bedre mens staten var eier. Hvor mange år vi drev med dispensasjon fra Brannvesenet fordi oppvarmingsanlegget vårt var brannfarlig og hvor mange år vi ventet på bevilgning til oppusning (vi måtte plassere bøtter i magasinene for å samle opp vannlekkasje fra taket), kan jeg ikke si presist, men at det i hvert fall dreide seg om 10–20 år, er jeg sikker på.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Asylpolitikk

Europa flagger ut ansvaret

Kontroversielle EU-regler åpner nå for «retursentre» utenfor EU for personer med endelig avslag på asylsøknaden. Frp, Høyre og Arbeiderpartiet har fått det som de ville: drahjelp fra Brussel. Drevet av «innvandringspolitisk» frykt har alle tre lenge presset på for en hardere norsk asyl- og returpolitikk, forankret i europeiske regler. Det gjelder EUs nye returforordning, som nå er politisk vedtatt. Et regelverk for håndtering av personer som har fått endelig avslag og andre med returvedtak. Ordningen supplerer EUs migrasjons- og asylpakt som skjerper kontrollen ved EUs yttergrense. De nye reglene gir EU-statene, grovt sagt, anledning til å dumpe uønskede utlendinger utenfor yttergrensen. Returreglene vil gjelde for Norge gjennom Schengen-tilknytningen så snart de er gjennomført i norsk rett.

Jan Borgen
Skole

Alle kan jo norsk ... eller?

Lese- og skrivekrisen er et faktum, sist dokumentert i Riksrevisjonens ferske rapport. Den beste motgiften mot elevenes svekkede lese- og skriveferdigheter er læreren. Regjeringen jobber med en ny, felles rammeplan for alle lærerutdanningene. Lese- og skriveopplæring er noe alle lærere bør ha formell kompetanse i. Krav om dette må inn i den nye rammeplanen slik at alle lærerutdanninger sikrer at alle lærere får denne kompetansen. Lærerstudenter som sikter seg inn på 5.–10. trinn, kan velge vekk norsk som fag, og altfor mange gjør det. Vi vet at lærerens kompetanse har stor betydning for elevenes læring, og alle lærere, uansett hvilke fag de underviser i, trenger kunnskap om systematisk lese- og skriveopplæring. Derfor må det sikres at alle lærere får formell kompetanse i det faget som er tettest knyttet til denne opplæringen, nemlig norsk.

Nina Teigland
Det irrasjonelle

En venstre­side uten gud og vikin­ge­hjelmer

Rune Slagstad har startet en debatt i Klassekampen der han etterlyser en større forståelsen for følelser og det irrasjonelle på venstresiden i norsk politikk. «En har ikke kontakt med de bevegende kreftene,» skriver han. Dette følges opp av Elise Winterthun i et intervju med Jørg Arne Jørgensen fredag 19. juni. Her er det mye å gripe fatt i, ikke minst i lyset av forrige ukes hysteriske feiring av Norges VM-deltakelse. Vikinghjelmer og roing i stortinget har endelig sveiset oss sammen til en stolt nasjon.

Johan-Ditlef Martens