DebattNasjonalbiblioteket

Markeds­kref­tene?

Elisabeth S. Eide (Tidligere leder av de nasjonale og spesielle samlingene ved NBO)

Skurdal gir i fredagens leder uttrykk for at Nasjonalbiblioteket nå er blitt offer for «markedskreftene» («Staten har gitt fra seg enhver kontroll over leieavtalene til sitt eget nasjonalbibliotek….» «Det er ikke nasjonal kulturarv som står i høysetet når de justerer husleiene …» «det går galt når markedet regulerer…») Som tidligere ansatt ved Universitetsbiblioteket/Nasjonalbiblioteket på Solli plass må jeg si at det dessverre ikke var stort bedre mens staten var eier. Hvor mange år vi drev med dispensasjon fra Brannvesenet fordi oppvarmingsanlegget vårt var brannfarlig og hvor mange år vi ventet på bevilgning til oppusning (vi måtte plassere bøtter i magasinene for å samle opp vannlekkasje fra taket), kan jeg ikke si presist, men at det i hvert fall dreide seg om 10–20 år, er jeg sikker på.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Debatt

Farvel SV, dere sviktet da det gjaldt som mest

Min politiske oppvåkning skjedde egentlig da jeg i 1971 tok jobb som lærer i Tana. Til min store forundring traff jeg der på et folk som jeg bare såvidt hadde hørt om: Samefolket. Jeg hadde dem som elever, og som kolleger. Og de fortalte meg det sjokkerende faktum at egentlig var det ikke lov å snakke samisk ved skolen – hverken i timene eller i friminuttene! Altså ren rasisme – men dette var jo Norge, var det ikke? Så jeg begynte på samiskkurs, og etter bestått samisk grunnkurs ble jeg opptatt som medlem av NSR, Norske Samers Riksforbund. Men så kom Alta-saken. Fornorskingstrollet som vi stort sett trodde var temmet, kastet alle hemninger og bredte seg hemningsløst utover Sápmi med neddemming av samiske hus og hjem i Máze, av samisk språk og kultur – kort sagt: Alt vil Ap ha ... lagt i rør.

Gunnar Hauk Gjengset
Økonomi

En datingapp fra banken?

For halvannet år siden hadde jeg et møte med banken om å kjøpe meg leilighet i Oslo. Oslo er som kjent ikke et billig sted å bosette seg, og basert på min økonomiske situasjon anbefalte bankrådgiveren meg derfor enten å få meg kjæreste eller å kjøpe meg bolig i Drammen. Anbefalingen om å finne meg en kjæreste ble riktignok sagt med et humoristisk smil, men var jo et reelt løsningsforslag. Og i plattform-samfunnet finnes det løsninger: datingapper i lange baner. Men spørsmålet er om dagens dating­apper egentlig har interesse av at jeg finner meg en medlåntaker? Kanskje banken min har en større interesse av det? I min forskning om digitale plattformer er det tydelig at plattformene spiller en viktig rolle i hvordan vi lever livet vårt. Men appenes mål er ikke bare å gjøre livet lettere. De vil gjerne ha noe i retur. De digitale samtalene våre på Messenger kan brukes til å trene KI-modeller.

Maja Nordtug
Økonomi

Venta og sjå?

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache har rett i at norsk økonomi vil merkja det dersom KI‑bobla sprekk. Det som uroar, er at Norges Bank ikkje har vurdert kva ei slik korrigering faktisk kan bety. Når kunstig intelligens blir brukt i alt frå investeringar til offentleg styring, er det ikkje lenger ein teknologitrend, men ein systemisk risiko. I finansmarknaden nyttar no eit stort fleirtal KI‑modellar for porteføljeval. Det skapar ein flokkmentalitet som liknar eit digitalt kjedebrev: dei same algoritmane, dei same signala, dei same kjøpepressa. Slik blir aksjekursar pressa 20–25 prosent over reelle verdiar. Det er ikkje uttrykk for innovasjon, men for ein marknad som speglar sine eigne forventningar.

Thor Syvert Frøitland