DebattNasjonalbiblioteket

Markeds­kref­tene?

Elisabeth S. Eide (Tidligere leder av de nasjonale og spesielle samlingene ved NBO)

Skurdal gir i fredagens leder uttrykk for at Nasjonalbiblioteket nå er blitt offer for «markedskreftene» («Staten har gitt fra seg enhver kontroll over leieavtalene til sitt eget nasjonalbibliotek….» «Det er ikke nasjonal kulturarv som står i høysetet når de justerer husleiene …» «det går galt når markedet regulerer…») Som tidligere ansatt ved Universitetsbiblioteket/Nasjonalbiblioteket på Solli plass må jeg si at det dessverre ikke var stort bedre mens staten var eier. Hvor mange år vi drev med dispensasjon fra Brannvesenet fordi oppvarmingsanlegget vårt var brannfarlig og hvor mange år vi ventet på bevilgning til oppusning (vi måtte plassere bøtter i magasinene for å samle opp vannlekkasje fra taket), kan jeg ikke si presist, men at det i hvert fall dreide seg om 10–20 år, er jeg sikker på.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Iran

Når Iran reduseres til eksil­teater

Når Iran er i krise, gjentar mønsteret seg: et kappløp mot mikrofonen. Gamle aktører dukker opp igjen – organisasjoner med voldelig fortid som har skiftet fra militæruniform til «menneskerettigheter», nostalgiske arvinger uten forankring og separatister som selger ferdigpakkede løsninger til et land de ikke lever i. Mikrofonene går til dem som har tid, språk og nettverk, ikke til dem som står i kø for matolje eller bærer sanksjonene i kroppen. Sinne og fortvilelse finnes i gatene i Iran. Og ja: lidelsen er reell. Landet lever i en permanent unntakstilstand – der sikkerhetstrusler, økonomisk kvelertak og militære konfrontasjoner har gjort normalitet til et sjeldent avbrekk. Likevel reduseres dette ofte til et moralsk teater, renset for geopolitikk, som om Irans plass i regionen, energistrømmer og stormaktsbalanse plutselig kan settes på pause. I dette landskapet løftes «overgangsplaner» frem: tidslinjer, føderale modeller, monarkiske drømmer – som om Iran var et seminar. Kronprinsen på 65 år uten fotfeste lanseres på nytt. Grupper med tette bånd til fremmede interesser gis taletid.

Roghieh Asgari Torvund
Fotball-vm

Fotballen, vår nye religion?

Heia Jon Aaby i gårsdagens avis – jeg er så hjertens enig med deg! Hvor er diskusjonen om boikott, hvor er tvilen og betenkeligheten ved å delta på dette som den nye fyrsten i vertslandet vil komme til å sole seg i? Sjansen til penger og berømmelse er vel viktigere enn alt annet. Det er ikke så lite skammelig. Til og med kongen vår sa at dette kan vi glede oss til i år.

Anne Beate Engedahl
Økonomi

Skurdal jukser eller misforstår

I Klassekampens leder for 13. januar påstår Mari Skurdal at jeg videreformidler Martin Bech Holtes feilaktige påstander om norsk økonomi og produktivitetsutviklingen i Norge, og at hun vet hvilke skjulte motiver jeg har for å gjøre det. Deretter foretar hun et meget behendig utvalg av sitater fra en kronikk jeg skrev i Aftenposten i fjor (26. januar), uten å lenke til den. Det er faktisk ganske grovt, enten Skurdal jukser eller ikke har forstått hva debatten dreier seg om. Noe av det som er mest omstridt i Bech Holtes bøker, er omtalen av produktivitetsutviklingen i Norge. Han hevder at produktiviteten i Fastlands-Norge har falt fra 2013 til 2024, mens SSB og mange fagøkonomer (inkludert Civitas egne økonomer), mener at dette er feil. Det riktige er at produktiviteten er høy i Norge, mens produktivitetsveksten er lavere enn den var, noe som også er tilfellet i mange andre land.

Kristin Clemet