DebattNasjonalbiblioteket

Markeds­kref­tene?

Skurdal gir i fredagens leder uttrykk for at Nasjonalbiblioteket nå er blitt offer for «markedskreftene» («Staten har gitt fra seg enhver kontroll over leieavtalene til sitt eget nasjonalbibliotek….» «Det er ikke nasjonal kulturarv som står i høysetet når de justerer husleiene …» «det går galt når markedet regulerer…») Som tidligere ansatt ved Universitetsbiblioteket/Nasjonalbiblioteket på Solli plass må jeg si at det dessverre ikke var stort bedre mens staten var eier. Hvor mange år vi drev med dispensasjon fra Brannvesenet fordi oppvarmingsanlegget vårt var brannfarlig og hvor mange år vi ventet på bevilgning til oppusning (vi måtte plassere bøtter i magasinene for å samle opp vannlekkasje fra taket), kan jeg ikke si presist, men at det i hvert fall dreide seg om 10–20 år, er jeg sikker på.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Debatt

Eøs

Lytt til fagbe­ve­gelsen!

Til helga skal SVs landsmøte bestemme om partiet skal jobbe for EØS-utmelding i neste stortingsperiode. Jeg tror det er klokt å lytte til fagbevegelsen og SVs egne velgere. Da EØS-utvalget leverte sin utredning april 2024, fastslo LO-nestleder Steinar Krogstad at «EØS-avtalen har tjent oss godt, og det finnes ikke noen realistiske alternativer som sikrer norske interesser på en bedre eller mer forutsigbar måte.» (11. april 2024). Hovedkonklusjonen til utvalget, som var ledet av Line Eldring fra Fellesforbundet, var at EØS-avtalen gir et bredere, dypere og mer forutsigbart samarbeid som ivaretar flere interesser og behov enn de andre avtalene utvalget fikk i oppgave å vurdere, EUs handelsavtaler med Sveits, Storbritannia og Canada. Med en printervarm Menon-rapport i handa la heller ikke Frode Alfheim, lederen for LOs viktigste eksportforbund, Forbundet Styrke, fingrene imellom: «Å være motstandere av EØS-avtalen er direkte distriktsfiendtlig», sa han til Fri Fagbevegelse 19. september i fjor. Ifølge rapporten er det distriktene som er mest avhengige av EØS-avtalen. SVs velgere er også oppsiktsvekkende positive til EØS-avtalen. Ifølge en meningsmåling Opinion har utført på oppdrag fra Dagsavisen (18.

Kraftpolitikk

Strømsvikt hos forbunds­le­delsen

Flere fagforenings- og distriktsledere har nylig blitt oppmerksomme på et notat signert av Geir Ove Kulseth, titulert som forbundsleder i EL og IT Forbundet. Notatet, rettet til SVs landsmøtedelegater, har i etterkant vært tema i både Klassekampen og Fri fagbevegelse. Notatet gir inntrykk av at EL og IT Forbundet aksepterer høye strømpriser, fastsatt av europeisk strømbørs, så lenge husholdningene skjermes. Dette må ikke få stå uimotsagt. Forbundets vedtatte politikk er krystallklar: Vi ønsker rimelige og forutsigbare kraftpriser for husholdninger, næringsliv og industri. Dette fremgår tydelig av vårt handlingsprogram, hvor det heter: «Energipolitikken må legge til rette for stabile, rimelige og forutsigbare priser til forbrukerne, industri og næringsliv, samt utslippsreduksjoner som sørger for at vi når våre klimamål.» At forbundslederen formidler et annet inntrykk, er derfor sterkt bekymringsfullt og kritikkverdig. Kulseth hevder at rimelig kraft til næringslivet vil fungere som en direkte subsidiering av eierne, og i praksis øke utbyttene i for eksempel matvarekjedene. Men stemmer dette? Tror man virkelig at eierne og kapitalistene vil ta regningen for økte strømpriser selv? Naturligvis ikke.

Skole

Nordtun, Wergeland og et dikt på hindi

«Folk er på søken etter det som forener» avslutter Kari Nessa Nordtun sitt innlegg klassekampen 11. mars. At det skal utvikles mer støttemateriell i skolen er det vanskelig å være uenig i. Alt som kan støtte oss lærere er vel og bra. Samtidig klarer jeg ikke unngå å få en vond smak i munnen av måten kunnskapsministeren formulerer seg på. Hvem er folket som er på søken, og hva skal egentlig forene oss? Et annet beslektet spørsmål: hvor blir det egentlig av den såkalte tillitsreformen? Nessa Nordtuns avsluttende ord minner meg om en elev jeg hadde for snart et tiår siden.