DebattAlderisme

Grrrls over 60

GUERILLAER: Fra forestillingen «Grrrls over 60». FOTO: HANNA FAUSKEGUERILLAER: Fra forestillingen «Grrrls over 60». FOTO: HANNA FAUSKE

Klassekampen hadde en flott reportasje lørdag 1. april, «Kulturnyterne», skrevet av Ingrid Fadnes. I reportasjen nevner hun Panter Tanter Produksjoners forestilling «Grrrls over 60», der vi ønsket å slå hull på alderismen og holder frem alderen fra rundt 65–80 som en golden age . Vi spilte den for fulle hus på Rosendal Teater i to omganger og på Politisk Korrektfestivalen i Hamar … men fra andre festivaler og scener fikk vi knapp respons... Hvorfor??? Kanskje fordi det er ikke så lett å slå hull på alderismen for grrrls over 60 (her indikeres alder og kjønn) eller er kanskje scenekunstfeltet som sådan farget av denne -ismen? I en Fanzine vi ga ut i etterkant av forestillingene, skriver vi: Med «Grrrls over 60» vil Panter Tanter slå hull på alderisme-begrepet. Hva er alderisme? Wencke Mühleisen, tidligere performanceartist, forsker, feministisk forfatter og selv grrrl over 60, skriver at alderisme handler om våre holdninger til eldre og kan være diskriminerende praksiser. Det kan være å bruke stereotyper og negative forestillinger om eldre og aldring, aldersforakt og det kan handle om eldre som ikke har rom i arbeidslivet, eller samfunnet for øvrig. Alderisme kan knyttes opp mot andre undertrykkende ismer som rasisme, homofobi og kjønnsdiskriminering.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Lederlønninger

De beste blant oss?

«Debatten» iNRK 13. oktober om skyhøye lederlønner tok aldri fatt i det grunnleggende – er det slik at de «beste» rekrutteres ved høy lønn? Infantino i Fifa har en grunnlønn på over 50 millioner i året, er han den beste? Undersøkelser viser at vasker du gulvet, er lønna det aller viktigste, men for direktører og ledere er prestisje, yrkesmakt og fag det viktigste, og at det ikke blåser for hardt på toppen. Men selvsagt, ja takk begge deler. Det er en myte at vi trenger «konkurransedyktig lønn» for å få de beste. Tvert om vil jeg tenke at de som krever svimlende lønn har feil fokus – egen ærgjerrighet – og antakelig ikke er best for jobben. Vi bør være mye tøffere mot lønnseliten.

Nobels fredspris

Feministen Navi Pillay

Nobels fredspris blir i år tildelt en kvinne med stort mot og integritet. Nobelkomiteen har i sin begrunnelse understreket betydningen hun har hatt for at krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord straffeforfølges. Med dette har hun bidratt til utviklingen av en global rettsorden. Intet mindre. Kvinnefronten hilser og gratulerer – og vil løfte fram prisvinneren også som feminist og aktivist for kvinners rettigheter. Som jurist med menneskerettigheter som særlig fagfelt, har Navi Pillay lagt grunnlaget for likestilling for kvinner og jenter i Sør-Afrika og i verden for øvrig. Navi Pillay skrev Sør-Afrikas første håndbok/manual for bekjempelse av vold i hjemmet og var en av flere som etablerte rådgivning for voldsutsatte kvinner i Durban i 1986. Som medstifter og styremedlem i flere år på 1990-tallet i Equality Now, var Pillay en pionér i arbeidet med internasjonale juridiske strategier som beskytter fundamentale rettigheter for kvinner og jenter verden over. Som den grasrotforkjemperen hun var, belyste hun juridisk urettferdighet på flere områder, for eksempel kjønnslemlestelse av jenter, tvangsekteskap av jenter, samt menneskehandel med formål om seksuell utnyttelse. Da Pillay ledet Det internasjonale tribunalet for Rwanda i 1998, var det første gang retten tok utgangspunkt i at voldtekt og seksuell vold mot kvinner var satt i system som et våpen i utøvelse av folkemord og brudd på menneskerettighetene. Pillay har i hele sitt virke som jurist, vært en talskvinne for at kvinner og jenter skal ha et likeverdig og likestilt liv som menn, fritt for vold og diskriminering. Nobelkomiteen slår fast at fred forutsetter rettferd.

Økonomi

Hvem er «vi»?

Reallønna øker. Men hvem får egentlig bedre råd når mat, strøm, bolig og andre nødvendigheter er betalt? Det spørsmålet kan ikke besvares med gjennomsnitt alene. Fra 2021 til 2025 steg matprisene med 30 prosent, mens konsumprisene samlet økte med 18 prosent. Gjennomsnittslønna økte med rundt 22 prosent. Det høres kanskje ut som bedre råd. Men samme prosentvise lønnsvekst gir langt flere kroner for den som tjener 1,5 millioner enn for den som tjener 500.000. Samtidig må begge betale for mat, strøm og bolig. Det interessante spørsmålet er derfor ikke bare hvor mye lønna har økt i forhold til konsumprisindeksen (KPI). Det er hvor mange kroner folk sitter igjen med når nødvendige utgifter er betalt. Prisene har ikke steget likt.