Dette skjedde: Jeg skulle ha anmeldt en helt annen bok til denne krimutgaven av Bokmagasinet, men på en pubtur på Frogner, en aldri så liten vestkantsafari, dumpet «Kokain» ned i fanget mitt. Boka altså, de sagnomsuste kokainkøene på utestedene så jeg ikke noe til den kvelden. Jeg tok det likevel som et tegn: I den jevne mengden krim som pumpes ut til den norske befolkningen, er dette en bok som skiller seg ut, som vil noe.
Det er ikke psykopatiske drapsmenn som er skumlest. Det er den kalde, harde hverdagsvolden.