DebattFritt ord

Kunst og kultur i autoritære regimer

Grete Brochmann (styreleder i Stiftelsen Fritt Ord) og Knut Olav Åmås (direktør i Stiftelsen Fritt Ord)

Harald Røstvik har et debattinnlegg i Klassekampen 25. mars der han peker på at Stiftelsen Fritt Ord har en eierpost i Snøhetta, som har oppdrag i land som Saudi-Arabia og Kina. Han har fremført den samme kritikken i flere medier, og vi har svart to ganger, i Klassekampen 16. desember i fjor og i Dagens Næringslivs magasin D2 17. mars i år.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag brukerLogg inn

Debatt

Metoo

Om å snakke sammen

Runar Døving og Elin Ørjaseter gjør en god jobb i Klassekampen 16. april ved å starte en debatt om Nils Rune Langelands sak. De beskriver en type straff på livstid. Det fastslås at «han var en klassisk ubehagelig metoo-mann» som var «en belastning for et helt arbeidsmiljø». Hvordan var det mulig at han kunne bli en belastning for et helt arbeidsmiljø? Jeg mener det er feil å henvise til «metoo»-aksjonen, som selv er dypt problematisk. En analogi: faren min fortalte at på den første turen til Tirich Mir i Himalaya ansatte de en gruppe sherpaer, og da kom en av dem til ham og forklarte at de hadde en problematisk kollega: «Han stjeler ting, greier ikke å la være. Men bare si ifra om noe forsvinner, så skal vi skaffe det tilbake. Men han og familien trenger jobben like mye som oss!». Og slik ble det.

Ragnar Næss
Ukraina

Litt proxy likevel

Ole Øyvind Sand Holth sin kommentar i Klassekampen 10. april vakte reaksjoner: «Var det en stedfortrederkrig likevel?». Jeg var enig med Mari Skurdal da hun rett etter Russlands angrep på Ukraina skrev at la oss vente med debatten om USAs motiver og konsentrere oss om å støtte Ukraina. Da var jeg også for å sende våpen til Ukraina. Hele tida har jeg vært motstander av Russlands angrepskrig. Men hvordan få stoppa krigen, hvordan få fred? Jeg begynte å lure om det var sant at USA blokkerte for fred.

Erik Ness
Boligpolitikk

Kan de ikke bare kjøpe en større bolig?

Det er åpenbart at byråd for byutvikling, James Stove Lorentzen (H), lider av Marie Antoinette-syndromet. Men han oppfatter tydeligvis ikke poenget i sitt svar i Klassekampen 14. april, så la meg forklare. I henhold til myten forsto ikke den østerrikske prinsessen Marie Antoinette, som ble dronning av Frankrike, at når man ikke hadde brød, så kunne man ikke stille sulten med kaker. Det var ikke et reelt valg for de fattige i Paris. Overført til boligmarkedet i Oslo: Det er ikke alle som har mulighet til å kjøpe en større leilighet selv om de har behov for det. Den ansvarlige for boligbyggingen i Vestkant-byrådet tror at folk flest velger små boliger ut fra behov.

Odd E. Rambøl