Dagboka

Gift

Jo Røed Skårderud

Vi har giftet oss. Svigerfar advarte om man ikke må forhaste seg, men vi mente 17 års samboerskap og to barn var tegn på at vi var klare. At det har tatt så lang tid, er ikke fordi jeg har tvilt på at hun er den rette. Jeg har visst at hun er den jeg skal dele livet mitt med siden vi tok opp vårt første boliglån. Ingenting sier «jeg elsker deg» som å dele milliongjeld med 30 års nedbetalingstid hos Nordea. Bortsett fra å faktisk gifte seg, da.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Vil eie

I går fortsatte kampen om hvem som skal eie og forvalte utmarka i Karasjok, landets nest største kommune. Flere bygdelag har gått sammen i et søksmål mot grunneier Finnmarkseiendommen. De mener at de ikke har lokal råderett, slik Finnmarksloven krever, og ber nå Utmarksdomstolen sørge for at de får det. Domstolen har satt av tre uker til saken. Det folket i Karasjok krever, er samme forvaltning og eierskap som er normalt for utmarka i Sør-Norge. I sør er det lokal styring via fjellstyrer og bygdeallmenninger samt enorme arealer som eies og forvaltes av private. Ofte var privat eierskap knyttet opp mot bruk av utmarka til beite og seterdrift, og dette dannet så grunnlag for eierskap.

Ole Magnus Rapp

Brille

Det går fort for regjeringen nå, veldig fort. Bare spør forhenværende digitaliseringsminister Karianne Tung. «Disse her var jo veldig stilige», sa Tung om et par Meta-briller da hun inviterte med seg Klassekampen til en brillebutikk i juni. Tung ville svare på et SV-utspill om forbud. «Vi kan ikke forby alt vi ikke liker», sa hun, og hamret inn budskapet: «Derfor er et forbud mot KI-briller helt uaktuelt så lenge jeg sitter som minister.» I går, en liten måned etter at Tung ble erstattet av Torgeir Micaelsen, varslet regjeringen forbud mot KI-briller. Det er bare to år siden regjeringens digitaliseringsstrategi. Da slo Tung fast at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land.

Bjørn S. Kristiansen

Fuks

Bruk av språkmodeller og annen kunstig intelligens til å skrive eksamener har blitt et veletablert problem for utdanningsinstitusjoner. Stadig flere universiteter bytter ut hjemmeeksamen med muntlige forsvar og skoleeksamener for å minimere sjansene for at studentene blir intet mindre enn en avsender av et generert innhold. Men når varuniversitetene sist i stand til å garantere det? For noen år siden skrev The New York Times om en voksende og lukrativ industri i Kenya. Unge arbeidsledige kenyanere skrev universitetsoppgaver på bestilling av velstående studenter ved de beste universitetene i USA, Storbritannia og Australia. Disse betalte skyggeforfatterne skrev avanserte akademiske tekster om emner de aldri på forhånd har hørt om. Arbeidet betalte godt, over fem ganger hva de ville tjent i det lokale arbeidsmarkedet.

Sol Simona Nag