Det begynte i 2018 med Oslo Sør-Satsingen.
Nå forsterkes innsatsen mot kriminelle miljøer flere steder i byen.
Seint i fjor høst besluttet politimesteren en satsing rettet mot alle utsatte områder, eller sårbare områder, som de også kalles. Leder av Enhet Øst John Roger Lund sier til Klassekampen at de har identifisert seks områder der de vil forsterke innsatsen. Fire ligger i hans ansvarsområde i Enhet Øst, og to ligger i Enhet Sentrum. Klassekampen er kjent med at disse to er Grønland og Tøyen.
De fire områdene i Enhet Øst ligger i bydelene Stovner, Alna og Søndre Nordstrand.
Kan bli flere
– Politiet ser ikke bort fra at det vil avdekkes flere sårbare områder som følge av god etterretning og analyse, sier Lund.
– Hvordan har dere kommet fram til disse seks områdene i Oslo?
– Vi har sett på levekårsindikatorer som vi veit er med på å skape utfordringer.
Lund nevner lav inntekt, lav utdanning, kort botid i Norge og husholdninger med aleneforsørgere. Han legger til at de kopler denne kunnskapen med antall politioppdrag i området og registrerte straffesaker, samt analyser og etterretning om kriminelle aktører.
Skal lære av Sverige
For å få hjelp til å identifisere eventuelt nye områder har politiet knyttet til seg en forskergruppe ved Politihøgskolen i Oslo. En av dem som er med der, er Manne Gerell. Han forsker på kriminalitet og gjengvold ved Universitetet i Malmö og Universitetet i Oslo og er en mye brukt ekspert i svenske medier.
– Akkurat nå jobber vi med å gjøre analyser av hva som kan være utsatte områder i Norge, basert på liknende analyser i Sverige og Danmark, sier han til Klassekampen.
Gerell vil også bistå med å finne ut av hvilke kriminalitetsforebyggende tiltak som har effekt. Satsingen skal følge to løp: ett som går over tre år og et annet som går over ti år. Oslo-politiet har ikke fått friske midler til satsingen.
– Dette er en prioritering og en styring av ressurser, sier Lund og legger til:
– Vi vil være i forkant av utviklingen.
Oslo-politiet vil jobbe for å ha så god informasjon som mulig, slik at de kan gå inn for eksempel før det skjer en skyting. For å få det til er de avhengig av samarbeid med lokalbefolkningen, næringsliv, bydel og øvrige aktører.
– De må tørre å melde, de må ha tillit til å si fra til oss som politi, sier Lund.
Lav tillit og mørketall
I Sverige har politiet identifisert 61 geografiske områder fordelt på 22 byer. Disse områdene kalles utsatte områder og kjennetegnes ved at befolkningen har lav inntekt og dårlige levekår, og at kriminelle nettverk anses å påvirke lokalsamfunnene negativt. Lav tillit og misnøye med storsamfunnet er andre kjennetegn.
– Kjenner du deg igjen i det fra Norge?
– Ja, det er noe av det vi har sett eksempler på i Enhet øst, sier Lund.
Han sier at de har mørketall i rapporteringer til politiet.
– Vi har rapportering på at personer som blir utsatt for vold, ikke anmelder dette, sier Lund.
Det langsiktige arbeidet vil utføres i nært samarbeid med Oslo kommune og andre samarbeidspartnere. Lund sier at hele formålet med satsingen i de definerte områdene er å få til økt trygghet og økt tillit til politiet.
– For å få til dette er vi avhengig av å redusere omfanget av kriminelle aktører og nettverk som dessverre kynisk rekrutterer unge til kriminell virksomhet, sier Lund.
Kamp om territorier
Da Kripos la fram politiets trusselvurdering i forrige uke, var tonen skjerpet sammenliknet med i fjor. Mens vold knyttet til gjengkriminalitet ikke var nevnt spesifikt i 2022, er det nå framhevet som et eget punkt. Volden forventes å bli dødelig.
I Sverige har det så langt i år vært sju drepte og 19 skadde i skytinger. Det kunne vært enda verre. Ifølge Manne Gerell bruker svensk politi i større grad etterretning for å forsøke å forutse hvor det kommer til å bli vold.
– Politiet har utviklet seg mye de siste årene og blitt flinkere til å vite hvor i byen de skal være, sier Gerell.
Lund bekrefter at politiet også i Norge og Oslo bruker store ressurser på etterretning for å forsøke å avverge alvorlig voldskriminalitet.
– I mange tilfeller lykkes politiet med avverging, sier enhetslederen.
– Hva er de viktigste driverne for volden vi har sett i Oslo?
– Det er trusler mellom kriminelle aktører. I bunnen ligger det økonomisk motivasjon. Økonomi er hele tida en viktig driver, og så kommer narkotika og vold som konsekvens av det, sier Lund.
– Da vi stilte Manne Gerell det samme spørsmålet, sa han at ære, respekt og status er vel så viktige drivere som instrumentelle ting som penger eller narkotika. Er du enig?
– Det henger i hop med territoriell virksomhet. Noen kriminelle miljøer definerer et sted som deres og lar ikke andre få innpass. Hvis det er noen som kommer inn på et område, så har vi opplevd at de utsettes for vold bare for å passere området.
Våpenvisitasjoner
I tillegg til å bygge relasjoner til beboere, næringsliv og organisasjoner, lover John Roger Lund at politiet vil bruke straffesporet for å inndra ulovlig ervervede verdier fra kriminelle.
De vil også bruke mer våpenvisitasjon og slå hardt ned på de som selger narkotika i boområder og på trafikknutepunkter.
– Det er også en del av strategien å fokusere på dem som i det offentlige rom forsøker å rekrutter barn og unge til å frakte stoff og selge det, forklarer enhetslederen.
– Men vi hører om at politiet flere steder skygger unna rusmiljøer fordi de ikke kan gripe inn overfor folk som ruser seg?
– Å selge narkotika til barn og unge, og bruke de i narkotrafikk – det er høyst ulovlig og noe vi har slått ned på og kommer til å slå ned på, sier Lund.