Vi er et folk av hjemvendte veteraner, en menneskehet av overlevende, av rester. (…) Vi snakker kortfattet, lakonisk, bydende, i geværsalver.» Det er 1919, og italienske veteraner har vendt hjem som udetonerte miner. Deres bitterhet og misnøye blir et instrument som Benito Mussolini vet å traktere. Han var en mann av dette «etterpå», står det i romanen «M. Århundrets sønn». Italienske Antonio Scurati har med den skrevet en nesten 800 lang siders fortelling om fascismens fører og det som muliggjorde hans vei til makta. I dag gjester han Norge, hvor han samtaler med Jonas Bals på Deichman Bjørvika i Oslo.
Antonio Scurati forteller nådeløst om den mangelfulle liberale responsen på Benito Mussolini.
Fascismens vugge
