Torsdag kveld 16. mars satt vi mange spent foran skjermene for å følge med på Debatten om Iran på NRK. Det var mange viktige synspunkter som kom frem, men mange som uteble og ignorert. Kvinnekampen er en av sakene som ble løftet fram. Men revolusjonen og misnøyen vil ikke avta selv om det iranske regimet skulle fjerne påbudet om hijab. Det å snevre en slik debatt til å kun handle om sjal og kvinnerettigheter er uansvarlig og rett og slett dårlig journalistikk. Vi og mange norskkurdere er dypt skuffet over at kurdere og balutsjeres kamp var totalt fraværende. En må for all del kjempe for et samlet Iran, men uten å snakke om kompleksiteten, kan vi glemme det demokratiet mange iranere drømmer om. Protestene i september 2022 startet i Kurdistan, i Jina Amini sin by, der folket begynte med å rope det kurdiske slagordet Jin, Jiyan, Azadi (Kvinne, liv, frihet), som har historiske røtter i både frigjøringskampen til Kurdistan og kvinnefrigjøringen blant kurdiske kvinner. Årlig blir kurdiske politiske fangere, aktivister, forfattere, lærere og aktivister fengslet og henrettet.
Kurdere blir fortiet – igjen
