DebattStrømpriser

Om priori­te­ringer og opplysning

Signe von Streng (Abonnent)

Jeg har, på tross av enke- og pensjoniststatus, raust kunnet unne meg diverse avisabonnement. Daglig har jeg hentet informasjon fra både lokalavisa, fra, Aftenposten og fra Klassekampen. I de siste åra har abonnementene vært digitale. Men Klassekampen, den beste og viktigste av disse avisene har jeg unnet meg på papir. For en ukes tid siden tikket fakturaen fra Klassekampen inn. Den var på over 5000 kroner. Samtidig kom månedens strømregning, den var omtrent på samme beløp. Det var da jeg kjente «den onde lyst i mitt hjerte»; kanskje jeg skulle droppe avisa Klassekampen og bygge en buffer til strøm og drivstoff?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Samferdsel

Fotgjen­gere, finnes vi?

Jeg ble i sommer oppringt av en spørreundersøkelse. Jeg ble spurt om hvor mye og hvordan jeg beveget meg i Oslo. Med trikk og/eller buss, med bil: drosje, egen eller leid, fossil eller elbil, parkeringsmuligheter/garasje. Om jeg syklet, hva slags sykkel. Men ikke et eneste spørsmål om mitt foretrukne fremkomstmiddel: Gange. Det har i sommer vært flere presseoppslag om skader på brukerne av elsparkesykler (ståmoped). Men det er ingenting om skader ståmopedister påfører fotgjengere. En rapport viser at 31 personer ble påkjørt av ståmoped i 2023.

Helga Hvidsten
Idrett

Idrett er politisk

Det er snart fem år siden Russland gikk til fullaskala krig mot Ukraina. Siden da har det ukrainske folket forsvart sin egen og Europas frihet i skyttergravene. En frihetskamp som har kostet over 100.000 mennesker livet. Store deler av det internasjonale samfunnet har vært enige om at Russlands brudd på folkeretten må få politiske og økonomiske konsekvenser. En har vært utestenging fra idretten, men i sommer bestemte IOC seg for å gå tilbake på utestengelsen av russiske idrettsutøvere. Når OL i 2028 går av stabelen, ønskes de varmt velkommen tilbake.

Solveig Lycke
Arkitektur

Dette mener vi med arki­tek­tonisk kvalitet

Åtte av ti arkitekter og mer enn halvparten av utbyggere mener det bygges for mye med lav kvalitet. Men hva er egentlig lav arkitektonisk kvalitet, spør Bengt Andersen i Klassekampen. Godt spørsmål. Da vi spurte folk i Norge om dette i fjor, svarte de at arkitektonisk kvalitet først og fremst handler om hvordan bygg ser ut: pent, vakkert, harmonisk og godt utformet. Mange trakk også fram funksjonalitet, holdbarhet, materialer og at bygg må passe til stedet. Men hvordan definerer vi vakkert? Eller stygt? Og hvordan definerer vi kvalitet? Dette er spørsmål som har blitt diskutert like lenge som det har blitt bygget. At vi fortsatt stiller spørsmålet, sier noe om hvor sammensatt det er. Ikke alt lar seg måle eller avgjøre med en sjekkliste.

Tor Inge Hjemdal