DebattIrak-krigen

Fallujah som amerikansk symbol

Sigurd Allern

I disse dager er det 20 år siden Irak ble invadert og okkupert av USA, med støtte fra Storbritannia og Australia. Angrepet var folkerettsstridig. Den offisielle motivasjonen (Iraks ‘masseødeleggelsesvåpen’) var basert på løgn og bedrag, framført av utenriksminister Colin Powell i et multimedieshow i FNs sikkerhetsråd og lydig repetert av Tony Blair i London. Saddam Husseins regime falt raskt, men konsekvensene for Iraks folk og nabolandene ble katastrofale, med massedrap, fengslinger og tortur, miljøødeleggelser og flyktningekatastrofer. Lyder det kjent? Invasjonen destabiliserte store deler av Midtøsten og har på bidratt til dagens migrasjonskriser.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Lesing

Men kva skal menn lese?

Pisa-tala uroar. Skolen må skjerpe seg, foreldra må stille opp, mobilen må bort. Gutane skal meistre teksten, og mennene må tilbake til bøkene. Men kven tek ansvar for at dei finn forteljingar som fengjer? Etter tjue år som skrivar i utlandet vart eg lektor i vidaregåande og melde meg inn i Den norske Bokklubben for å lese meg opp på norsk litteratur. Å bli kjend med Nina Lykke og møte att Isabel Allendes gudgitte forteljeevne var to rikdommar eg ikkje ville vore utan. Likevel fekk eg raskt kjensla av at eg som mann ikkje høyrde til målgruppa. Mitt inntrykk var at åtte av ti bøker vende seg mot kvinnelege lesarar.

Pål Aarsæther
Kjønnsforskning

Kjønns­forsk­ningen står sterkt

Jeg er helt enig med Kjersti Ericsson når hun i Klassekampen 10. oktober skriver om den viktige kampen for likestilling i det norske samfunnet. Vi har kommet langt siden 1970, men det betyr ikke at regjeringen bremser arbeidet. Forskningsprosjekter med kjønnsperspektiv har blitt betydelig styrket de siste årene. Det viser også Forskningsrådet egne tall. Antall forskningsprosjekter med kjønnsperspektiv er nesten doblet de siste ti årene. Prosjekter med kjønn som hovedproblemstilling har økt enda mer.

Eileen Fugelsnes
Språk

Nynorsk­ef­fekten?

Jeg leste professor Øystein A. Vangsnes sin artikkel «Nynorskeffekten» 7. oktober med interesse. Som stolt halv fjording vil jeg peke på andre faktorer som kan forklare de svært gode skoleresultatene: I statistikker fra da Sogn og Fjordane fortsatt var et fylke, hadde de lavest antall skilsmisser i landet, minst selvmord og blant de aller laveste eller laveste når gjelder rusavhengighet og generell kriminalitet. Kan man ikke bare si at Sogn og Fjordane er en del av landet med relativt harmoniske familier og individer og at dette også gir klare utslag i skoletrivsel og -prestasjoner?.

Knut-Jørgen Plesner