Kommentar

Udødelig på Oslo S

«Døden på Oslo S» er mer enn et nostalgisk tidsbilde. Boka er beint fram en slags klassiker.

Mímir Kristjánsson
Mímir Kristjánsson
I randsonen: Maria Kristine Hildonen og Flo Fagerli i Nationaltheatrets oppsetning av «Døden på Oslo S», som hadde premiere i forrige uke. Foto: Erika HebbertI randsonen: Maria Kristine Hildonen og Flo Fagerli i Nationaltheatrets oppsetning av «Døden på Oslo S», som hadde premiere i forrige uke. Foto: Erika Hebbert

I fjor sommer fikk jeg en uventet forespørsel fra Nationaltheatret. Teatret skulle sette opp Ingvar Ambjørnsens «Døden på Oslo S» . For å skape blest om oppsetningen inviterte de en rekke mer eller mindre kjente personer til opplesninger av manus på Øyafestivalen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kommentar

Bjørgulv Braanen

Vedum, Marti­nussen og Listhaug lever godt med å bli kalt populister.

Kirsti Bergstø og 2 andre

Dag Seierstad (1936–2026)

Astrid Hygen Meyer

Det er kulturkrig i biblio­teket.