Kommentar

Udødelig på Oslo S

«Døden på Oslo S» er mer enn et nostalgisk tidsbilde. Boka er beint fram en slags klassiker.

I randsonen: Maria Kristine Hildonen og Flo Fagerli i Nationaltheatrets oppsetning av «Døden på Oslo S», som hadde premiere i forrige uke. Foto: Erika HebbertI randsonen: Maria Kristine Hildonen og Flo Fagerli i Nationaltheatrets oppsetning av «Døden på Oslo S», som hadde premiere i forrige uke. Foto: Erika Hebbert

I fjor sommer fikk jeg en uventet forespørsel fra Nationaltheatret. Teatret skulle sette opp Ingvar Ambjørnsens «Døden på Oslo S» . For å skape blest om oppsetningen inviterte de en rekke mer eller mindre kjente personer til opplesninger av manus på Øyafestivalen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kommentar

Vitsen med bokan­mel­delser er ikke å få folk til å lese.

Drapet på Charlie Kirk oppleves personlig for millioner av ameri­kanske menn. Det kan bli farlig.

På grunn av den israelske blokaden av Gaza fekk Mohamed Jabaly aldri tatt farvel med mora. Skal han mista faren på same vis?