Teater

Det ustreite teatret er det beste teatret

Glem «Skam». Nå er det «Døden på Oslo S» som gjelder!

KNYTTNEVE: Lena (Flo Fagerli) og Nina (Maria Kristine Hildonen, bildet) fremstår begge overjordisk kule, halsbrekkende risikosøkende og uendelig sårbare. Ninas sterke monologer treffer som en knyttneve i magen. Foto: Erika HebbertKNYTTNEVE: Lena (Flo Fagerli) og Nina (Maria Kristine Hildonen, bildet) fremstår begge overjordisk kule, halsbrekkende risikosøkende og uendelig sårbare. Ninas sterke monologer treffer som en knyttneve i magen. Foto: Erika Hebbert

Døden på Oslo S

Nationaltheatret, Økernsenteret

Av: Ingvar ­Ambjørnsen

Regi: Simen Formo Hay

Scenografi: Dagny Drage Kleiva

Kostyme: Alva Brosten

Med: Filip Bargee Ramberg, Sjur Vatne Brean, Flo Fagerli med flere.

Trettifem år etter at romanen med samme navn ble utgitt har «Døden på Oslo S» stått opp fra de døde, i et nedlagt kjøpesenter like ved Økern T-banestasjon. Å tre inn i lokalet er som å gå inn i en annen verden – en hittil ukjent kombinasjon av nattklubb, mathall og kafé med second hand-møbler. Musikken og lyset setter stemninga, som om vi alle har blitt del av en altomsluttende totalteater-hendelse. Det myldrer av folk – både unge og voksne – og skravles på alle kanter. Her kan publikum kjøpe seg øl og pizza før de finner seg en plass i en gammel skinnstol ved et kafébord. Før forestillinga begynner, er rommet allerede etablert som et sosialt sted. Det skal komme til å forme kvelden.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Teater

Barneteater

Nysgjer­rigper

Ei opplevingsrik framsyning som gir mat til undringa hjå dei minste.

Teater

Døde menn og tørste ­kvinner

«Døde menn og tørste kvinner» er et ambisiøst verk om tida, verden og menneskene.

Teater

Mennesket og Maskinen

«Mennesket og Maskinen» er eit døme på at teater kan vere lengt meir enn det vi tradisjonelt trur det er.