Glem «Skam». Nå er det «Døden på Oslo S» som gjelder!

Det ustreite teatret er det beste teatret

KNYTTNEVE: Lena (Flo Fagerli) og Nina (Maria Kristine Hildonen, bildet) fremstår begge overjordisk kule, halsbrekkende risikosøkende og uendelig sårbare. Ninas sterke monologer treffer som en knyttneve i magen. Foto: Erika Hebbert

Trettifem år etter at romanen med samme navn ble utgitt har «Døden på Oslo S» stått opp fra de døde, i et nedlagt kjøpesenter like ved Økern T-banestasjon. Å tre inn i lokalet er som å gå inn i en annen verden – en hittil ukjent kombinasjon av nattklubb, mathall og kafé med second hand-møbler. Musikken og lyset setter stemninga, som om vi alle har blitt del av en altomsluttende totalteater-hendelse. Det myldrer av folk – både unge og voksne – og skravles på alle kanter. Her kan publikum kjøpe seg øl og pizza før de finner seg en plass i en gammel skinnstol ved et kafébord. Før forestillinga begynner, er rommet allerede etablert som et sosialt sted. Det skal komme til å forme kvelden.

Teater