DebattUtdanning

Vi har ikkje råd til å stenge verda ute

Irene Alma Lønne (Rektor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo), Markus Degerman (Rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo) og Astrid Kvalbein (Rektor ved Norges musikkhøgskole)
SLEPP DEI INN: Kravet om skolepengar gjør at Noreg blir valt bort av elevar frå land utanfor EØS, skriv forfattarane. Her frå avgangsutstillinga til masterstudentar på Khio. FOTO: KHiOSLEPP DEI INN: Kravet om skolepengar gjør at Noreg blir valt bort av elevar frå land utanfor EØS, skriv forfattarane. Her frå avgangsutstillinga til masterstudentar på Khio. FOTO: KHiO

Som rektorar ved Musikkhøgskolen, Arkitektur- og designhøgskolen og Kunsthøgskolen i Oslo, er vi urolege. Vi har vore det sidan Stortinget i desember, etter forslag frå regjeringa, gjekk inn for å innføre skolepengar for studentar utanfor EØS. Gjennom dei siste månadene har det så blitt rekna i heile universitets- og høgskolesektoren, ut frå instruks frå minister for forsking og høgare utdanning, Ola Borten Moe, på kva det vil koste for studentar frå utanfor EØS og Sveits å betale for utdanning i Noreg. Vi har vore nøydde til å rekne fort. Og det blir dyrt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Kjernekraft

Rød kjerne­kraft? Ja, takk!

Onsdag 8. april kom rapporten fra Kjernekraftutvalget ut. Den konkluderte at selv om kjernekraft kunne vært et godt omstillingsbidrag i energisystemet, så er det altfor lite lønnsomt til at kommersiell kjernekraft kunne blitt ferdigstilt i Norge i henhold til klimamålene satt for 2050. Denne rapporten blir nå brukt som påskudd for at kjernekraft ikke er noe vits i å satse på overhodet av blant annet SV, som ønsker å satse helt på havvind. Rapporten baserer seg på noen økonomiske antakelser som ikke tar for seg det helhetlige bildet, og derfor kan vi ikke avfeie kjernekraft i Norge på bakgrunn av rapporten. Selvfølgelig lar kjernekraft i Norge seg gjøre! Men da må man tenke rødere. Debatten om kjernekraft låser seg ofte i en falsk dikotomi mellom grønn vekst og evig fossilavhengighet.

Evar Kristoffer Olaussen
Iran

Orien­ta­lismen lever i mediene

Edward Said skrev i sin banebrytende bok «Orientalisme» om Vestens syn på mennesker fra Orienten: Et eksotifisert bilde av mennesker som «annerledes», irrasjonelle og mindre kapable til selvstyre. Vestlige verdier som demokrati, frihet og menneskerettigheter kan kun «oppnås» når folket i Orienten blir, eller viser ønske om å bli, som de i Vesten. Inntil da betraktes de enten som ofre for sin egen skjebne eller for sine primitive og onde ledere. Denne tilnærmingen har med tiden fått en form som fremstår som virker mer fordøyelig: Det er ikke lenger snakk om å bringe sivilisasjon til «usiviliserte». I stedet tar vestlige «hjelpere» på seg ansvaret for å «frigjøre» orientens folk fra sine «onde» ledere. En virkelighet konstrueres rundt to ekstremt unyanserte enheter: det onde «regimet» mot det gode tilfangetatte «folket». En slik rigid todeling er blind for virkelighetens komplekse dynamikk. Folkets selvråderett i historiske milepæler blir visket bort.

Leila Aftahi
Møllergata skole

Barns beste i sentrum?

Mitt Oslo er Møllergata og gatene i området rundt. Mitt Oslo er Møllergata skole, Vega Scene, Torggata og ikke minst Akerselva. Jeg får vondt av å se hvordan politikerne igjen aktivt legger til rette for at byen min deles ytterligere i øst og vest. Jeg vil at sentrum skal få lov til å være sentrum, og at det også skal bo barn i sentrum. Byrådet har lagt ned den eneste barneskolen som er i sentrum, skolen som kan sies å være limet mellom Oslo vest og Oslo øst: Møllergata barneskole. Fra høsten opprettes det en videregående skole der. Det er ikke sant at det ikke er nok VGS-plasser.

Amar Ćanović