DebattUtdanning

Vi har ikkje råd til å stenge verda ute

Irene Alma Lønne (Rektor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo), Markus Degerman (Rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo) og Astrid Kvalbein (Rektor ved Norges musikkhøgskole)
SLEPP DEI INN: Kravet om skolepengar gjør at Noreg blir valt bort av elevar frå land utanfor EØS, skriv forfattarane. Her frå avgangsutstillinga til masterstudentar på Khio. FOTO: KHiOSLEPP DEI INN: Kravet om skolepengar gjør at Noreg blir valt bort av elevar frå land utanfor EØS, skriv forfattarane. Her frå avgangsutstillinga til masterstudentar på Khio. FOTO: KHiO

Som rektorar ved Musikkhøgskolen, Arkitektur- og designhøgskolen og Kunsthøgskolen i Oslo, er vi urolege. Vi har vore det sidan Stortinget i desember, etter forslag frå regjeringa, gjekk inn for å innføre skolepengar for studentar utanfor EØS. Gjennom dei siste månadene har det så blitt rekna i heile universitets- og høgskolesektoren, ut frå instruks frå minister for forsking og høgare utdanning, Ola Borten Moe, på kva det vil koste for studentar frå utanfor EØS og Sveits å betale for utdanning i Noreg. Vi har vore nøydde til å rekne fort. Og det blir dyrt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Eurovision

Svar til Flo og Reinertsen

Mitt kortfattede innlegg om Norges deltakelse i European Song Contest har (ikke uventet) medført til dels sterke reaksjoner. Tore Flo viser kanskje til en annen undersøkelse enn den Klassekampen omtaler, og som jeg baserte min kommentar på: 52 prosent av de spurte mener Norge bør boikotte Eurovisjonen hvis Israel deltar. Da er det 48 prosent som ikke mener dette, en del mener det motsatte, andre vil ikke mene noe om det. Jeg synes det er helt grei brøkregning når Klassekampen konkluderer med én av to. Lars Reinertsen (31. desember) godter seg over dårlig brøkregning. Han om det. Jeg har faktisk aldri hevdet at halvparten av de spurte mener Norge bør delta. Norge fører ingen kulturell boikott av Israel.

Målfrid Brekke
Velferd

Inn­vand­ring, verdi­ska­ping og globalt ansvar

Debatten om innvandring og velferdsstatens bærekraft er legitim og nødvendig. Når Trygve Slagsvold Vedum hevder at innvandring truer velferdsstaten, peker han på utfordringer av offentlige utgifter knyttet til integrering og sysselsetting. Debatten blir imidlertid for snever dersom den utelukkende handler om kostnader, og ikke om både verdiskaping og de globale strukturene som skaper migrasjon i utgangspunktet. Omfattende forskning viser at innvandrere kan bidra til økonomisk verdiskaping og innovasjon når de inkluderes i arbeidslivet. Innvandring har vært en viktig kilde til arbeidskraft i både industri, helse, service og kunnskapsintensive næringer. I mange land står innvandrere for en betydelig andel av nyetableringer og teknologisk innovasjon. Mangfold i arbeidsstyrken gir flere perspektiver, bedre problemløsning og større dynamikk i økonomien.

Stener Vogt
Asyl

Om et barn forsvinner og ingen leter, har det da forsvunnet?

De siste årene har mer enn 500 barn forsvunnet fra norske asylmottak, politiet etterforsker sjeldent. Mange av barna er under 15 år, flere blir hentet på mottaket av fremmede personer uten krav om legitimasjon, noen forsvinner uten forklaring. Likevel henlegger politiet sakene uten å lete. Dette viser en studie som nylig ble lagt frem ved Politihøgskolen. Studien stiller det ubehagelige spørsmålet «Hva slags rettsstat blir vi, når barn kan forsvinne – og ingen faktisk leter?» Flere av barna finnes ikke i politiets systemer. I mange tilfeller har ikke politiet møtt opp på forsvinningsstedet når barn har blitt meldt savnet. Det finnes også eksempel på at varsler om menneskehandel og prostitusjon ikke følges opp. Funnene kan beskrives som sjokkerende.

Elisa Finne Haugsgjerd