Dagboka

Kvenfolk

I alle fall sidan 1500-talet har det budd kvener i Noreg. Som så mykje anna her i landet var det Jens Stoltenbergs første regjering som stod bak innføringa av kvenene som nasjonal minoritet i Noreg, og i går var det kvenfolkets dag. Kvenene vandra inn i Noreg frå Sverige og Finland, og i hundrevis av år var dei særleg kjent som dyktige bønder heilt nord i landet. På 1800-talet vart mange kvener proletarisert, mellom anna ved koparverket i Kåfjord.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Hærtatt

Med et rykende ferskt forsvarsbudsjett i lomma er sjefen for Hæren, Lars Leirvik, på USAs største våpen- og innovasjonsmesse. Med på turen er også ledelsen i Forsvarsmateriell og Forsvarsdepartementet, samt en rekke norske leverawndører til forsvarsindustrien. Her er 44.000 deltakere fra 92 land. Siste nytt av militær utstyr, alt fra våpen via helikopter til bekledning og avansert elektronisk samband, blir presentert. Mange av dem som er på shopping, har klare planer om å styrke sitt lands forsvar. Overfor Forsvarets Forum, som også er med på messa, uttrykker Lervik nøkternhet. «Jeg er opptatt av hva som kan brukes og som fungerer en vinterdag i Finnmark», sier han.

Fordom

Jeg innrømmer det: jeg har fordommer mot grunneiere. Tankene går raskt til en eller annen konflikt, smålige nabokrangler, for eksempel, eller innskrenkning av allemannsretten. Et kjapt Google-søkgir treff på avistitler som «Grunneier har hyret advokat» og «Grunneier har satt opp dette skiltet ned til badeplassen» (fotobeskrivelse: skilt som fremstiller fotgjengere, med stort rødt kryss over, og påskriften PRIVAT). Slike overskrifter har lagret seg i underbevisstheten min, og gjort at jeg umiddelbart assosierer grunneiere med noe negativt. Men denne helga hadde jeg en opplevelse som vil endre assosiasjonen til det positive, for all overskuelig fremtid. Sammen med tovenninner var jeg på fjelltur i Sykkylven-området i på Sunnmøre. Da vi hadde parkert bilen på utfartsparkeringen, kom det en høy og hengslete fyr i 60-årene ruslende opp på parkeringa i full rødsvart Norrøna-mundur, den typen Goretex-klær brukt av beinharde fjellklatrere på 80- og 90-tallet. «Nå får vi voksenkjeft» tenkte jeg, og stålsatte meg. Så feil kan man ta.

Dyrt

Finnmarkssykehuset, FS, sliter økonomisk og har innført sparing. Det er en del av Helse Nord og har ansvar for nye sykehus i Kirkenes og Hammerfest, samt noen klinikker. Gjelda er høy, og styret har gitt direktøren beskjed om at det må spares inn 200 millioner kroner temmelig raskt, samt redusere en kassakreditt på 100 millioner. Og mens Helse Nord får kritikk for å ha ansatt en kommunikasjonsdirektør for 1,85 millioner pluss andre goder i lønn, har FS tatt den enda lenger. Ifølge en lederartikkel i avisa Nordlys har Finnmarkssykehuset, siden direktøren ikke har medisinsk kompetanse, ansatt en medisinsk direktør til 2,2 millioner kroner i året. Denne er hyret inn via et utleiebyrå. I tillegg til å jobbe full dag i nord er samme mann i full stilling som kommuneoverlege i Voss.