En av USAs militære droner styrtet tirsdag i Svartehavet etter å ha blitt avskåret av to jagerfly fra Russland. Styrten skal ha skjedd rundt 120 kilometer sørvest for Krym-halvøya, som Russland annekterte fra Ukraina i 2014.
Ifølge USA skjedde styrten i internasjonalt farvann etter at et av de russiske flyene, ved et uhell, kom i kontakt med dronens propell.
John Kirby, nasjonal sikkerhetsrådgiver i Det hvite hus, beskrev den russiske oppførselen tirsdag som «unik», «utrygg» og «uprofesjonell». Russerne hevder på sin side at den amerikanske dronen styrtet etter en «krapp manøver», uten å ha vært i direkte kontakt med de russiske flyene.
– Lav eskaleringsfare
Hendelsen er det første kjente militære sammenstøtet mellom USA og Russland siden krigen i Ukraina startet. Den gir næring til en uro som hele tida ligger på lur: frykten for en militær eskalering mellom de to atommaktene.
Folkerettsekspert og konfliktforsker Cecilie Hellestveit sier at det alltid finnes en viss fare for eskalering når «militært materiell fra USA og Russland braser sammen i nærheten av slagmarken». Hun ser likevel hendelsen som på den «lavere delen av skalaen for risiko».
– Ingen av partene sier at «skaden har skjedd med overlegg», sier hun.
Hun peker samtidig på at det går en tydelig grense mellom materiell og personell, noe USA blant annet selv gjorde klart da Iran skjøt ned en amerikansk drone i 2019.
– Da trakk de opp en klar grense, der angrep der amerikanske liv går tapt ses som direkte angrep, mens tapt materiell ikke nødvendigvis vil gjøre det, sier hun.
Del av Kina-kamp?
Tormod Heier, professor ved Forsvarets høgskole, beskriver hendelsen som «røff signalisering fra Russland til USA».
– Russerne vil vise at de ikke liker at USAs droner sirkler utenfor Krym og holder oversikt over russiske styrker og utplasseringer langs frontlina, sier han.
Men heller ikke Heier er bekymret for eskaleringsfaren etter dronestyrten.
– Verken USA eller Russland ønsker det, sier han.
Cecilie Hellestveit understreker imidlertid at hendelsen har dimensjoner som strekker seg utover krigsteateret i Ukraina og helt inn i amerikanske politiske diskusjoner og det globale oppgjøret mellom USA og Kina. USA har nemlig solgt MQ-9 Reaper-dronen til Taiwan.
– Slik episoden i Svartehavet gjenfortelles, virker det som om Russland har testet ut hvordan dronen reagerer. Det har selvfølgelig militær interesse for Kina, sier Hellestveit.
Hun mener russerne kan spille politisk på at dette er «nyttig for Kina og skadelig for USA».
Hva gjør USA?
Hendelsen spiller videre inn i «en tiltakende amerikansk diskusjon om utgiftene ved krigen og hvor sentralt Ukraina er for amerikanske interesser», påpeker Hellestveit.
Denne uka sluttet republikanske Ron DeSantis, som sammen med Donald Trump er favoritt til å utfordre Joe Biden i 2024, seg til dem som kritiserer USA ressursbruk på Ukraina.
– Det er klart at når så sofistikerte militære instrumenter krasjer, så har det en økonomisk dimensjon som spiller inn i diskusjonen. Spørsmålet blir om USA i Ukraina skal eksponere dyr teknologi som først og fremst er utviklet med tanke på Kina, sier Hellestveit.